– Det pågår et teknologisk kappløp hvor det også på militær side stadig utvikles stadig nye løsninger. Vi kan jo ikke havne i en situasjon hvor det er de som ikke vil oss vel, som har den fremste teknologien, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Tre ministere, en gruppe forskere og to meget spesielle datamaskiner står stuet sammen i et lite rom i lokalene til Oslomet på Holbergs plass i Oslo. I 2021 anskaffet universitetet landets to første kvantedatamaskiner. Disse kan løse komplekse problemer mye raskere enn en vanlig datamaskin. Så raskt at forskerne snakker om at det pågår en andre kvanterevolusjon.
Kvanteteknologien er blant annet sentral for radarer, navigasjon, databehandling og kommunikasjon. For at Norge skal henge med i utviklingen vil regjeringen styrke satsingen på teknologien gjennom Forskningsrådet.
Det skjer i forbindelse med forslaget til neste års statsbudsjett, hvor det kommer fram at regjeringen på sikt vil øke det årlige tilskuddet til forskningen på feltet med 70 millioner kroner. Av dette skal 30 millioner komme fra Kunnskapsdepartementet og 40 millioner fra forsvarsdepartementets budsjetter som del av en permanent ordning.
– Med denne satsingen så mener jeg at vi gjør oss klar for det neste teknologiske spranget og mulighetene som ligger der, sier digitaliserings- og forvaltningsminster Karianne Tung (Ap).
Raskere beregninger
Den første kvanterevolusjonen på starten av 1900-tallet satte oss i stand til å lage datamaskiner, transistorer og solceller. Nå kan vi påvirke og måle individuelle partikler direkte, som gjør det mulig å lage helt ny teknologi for sensorer, kommunikasjon og beregninger.
– Veldig mye av det som skjer i samfunnet vårt, er basert på beregninger, sier Sølve Selstø, professor i fysikk ved Oslomet.
Det kan være snakk om å spå vær og klima, konstruere bygninger, lage prognoser for spredning av epidemier, analysere og manipulere bilder og lyd, «trene opp» eller lage gode prediksjoner for lønnsutvikling og folketall.
– Kvantedatamaskiner vil kunne bidra til å gjøre slikt mye raskere og mer effektivt. På den måten vil man kunne få langt bedre, mer presise beregninger. Og man vil kunne håndtere langt større datamengder, sier Selstø.
I tillegg har kvanteteknologien en fordel da den ikke vil være like energikrevende som «tradisjonell» regnekraft når det skaleres opp. I dag står IT-utstyr, datasentre og digitale nettverk for om omkring 10 prosent av verdens strømforbruk, ifølge en rapport fra det europeiske forskningsnettverket «The Guild».
Trygg kommunikasjon
Forsvarsministeren peker på at Forsvaret i tida framover vil bli stadig mer digitalt. Derfor er det vesentlig at Norge henger med i utviklingen på kvantefeltet, mener han.
– Et opplagt beskyttelsesbehov handler om kryptering. I Norge er vi ledende på kryptering, og vi serverer blant annet Nato med krypteringsløsninger. Å ha et godt kunnskapsmiljø som kan bidra til at vi henger med i utviklingen, er derfor utrolig viktig, sier han.
Gram understreker at denne type kommunikasjonsverktøy også er viktig for samfunnet som helhet.
– Både Forsvaret, staten, sivilsamfunnet og næringsliv som har behov for å kommunisere på trygge måter i årene som kommer, sier han.
– Demokratisk utfordring
Fysikkprofessor Sølve Stelsø gjør oppmerksom på at utviklingen av kvante-maskinvare for det meste drives fram av større kommersielle selskaper. Blant annet investerer amerikanske teknologiselskaper som IBM og Google tungt i teknologien.
Videre var våpenprodusenten Lockheed Martin en av de første kjøperne av D-Wave, den første kommersielle kvantedatamaskinen.
«Med denne satsingen gjør vi oss klar for det neste teknologiske spranget.»
— Karianne Tung (Ap), digitaliserings- og forvaltningsminister
– Selv om IBM har gjort prototyper tilgjengelig for alle som er interessert, er det grunn til å tro at mye av utviklingen skjer med tanke på egen inntjening og ikke nødvendigvis fellesskapets beste. Derfor er dette en demokratisk utfordring, sier Selstø.
Han mener derfor det er svært viktig at folk får vite om denne teknologiske utviklingen og blir i stand til å gjøre seg opp en mening om den for å påvirke i positiv retning.
– Ny kvante-teknologi er for viktig til å være avgrensa til storkapital og spesielt interesserte. Jeg er veldig glad for å se at regjeringen har innsett dette.
Kunnskapsberedskap
Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) peker til slutt på at satsingen på kvanteteknologi er en viktig del av den nasjonale kunnskapsberedskapen. Et tettere samarbeid mellom sivile forsknings- og utdanningssentre og forsvaret blir derfor viktig framover.
– Både den geopolitiske situasjon og den teknologiske utviklingen gjør at grenselandet mellom militær og sivil forskning blir mer flytende, sier Hoel.
– Vi har veldig dyktige fagfolk og et etablert kvanteforskningsmiljø i landet i dag, men vi har nok også hengt noe etter våre naboer i Sverige, Danmark og Finland. Det er det på tide å gjøre noe med.
