DebattForskning

Kunnskapsløst forslag, Moxnes

Klassekampen har 27. september et oppslag om at forskningsmidler fra EU går til støtte av israelsk våpenforskning. Bjørnar Moxnes er med rette opprørt over at israelsk våpenindustri får forskningspenger fra EU, men når han foreslår at Norge skal trekke seg ut av forskningssamarbeidet med EU, så vitner det om kunnskapsløshet. Vi holder ikke på med å «pumpe milliarder inn i EU-samarbeid som så går til Israels sikkerhetsdepartement og våpenindustri». Det meste av milliardene som Norge legger i potten går til viktige områder som matsikkerhet, klimakrise, naturmangfold, reint hav og medisinsk forskning. En betydelig del av pengene går tilbake til Norge, og har bidratt til at norske forskningsmiljøer har fått en kvalitetsheving gjennom samarbeid med fremragende forskningsmiljøer i Europa. Jeg vil påstå at det europeiske forskningsnettverket som er bygget opp gjennom noen tiår, er en forutsetning for at vi i fellesskap skal skaffe kunnskapen som trengs for å løse de store utfordringene vi står midt oppe i. Moxnes sitt forslag er som å foreslå å legge ned Norges forskningsråd fordi det var oppdaget tre uetiske prosjekter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Atomvåpen

Det vakre og gode

Jeg ser på et feriebilde fra Taormina på Sicilia, der grekerne bygget et perfekt amfiteater. 300 år fvt. Et usigelig vakkert tempel for fellesskap rund Ordet. Det kan romme opp til 10.000 tilskuere og er fortsatt i bruk. Det ypperste vår sivilisasjon presterer, 2300 år senere, er KI-styrte atomvåpen. I løpet av knappe to år har Norge inngått 56 internasjonale ‘forsvarsstrategiske våpenavtaler’, løsrevet fra all demokratisk behandling. Gutter på speed prøver å innbille oss at fred og frihet forutsetter franske atomvåpen, laget for å utrydde så mye og så vilkårlig som mulig. Hallo, våre folkevalgte! Det store flertallet av befolkningen er mot atomvåpen og ønsker at Norge skal signere FNs atomvåpenforbud! Er dere helt frakoblet alt som er vakkert og godt?.

Frankrike

Gene­ra­sjons­kon­flikt

248 skoleelever er skadet, noen av dem alvorlig, det samme er 149 lærere og skoleansatte, og 930 politimenn. Ifølge det franske undervisningsdepartementet er det materielle skader for minst 30 millioner euro. I morgen er det bebudet en ny demonstrasjon og det ventes hundretusener i gatene. Kort sagt står Frankrike igjen på hodet, og det ser ikke ut som regjeringen har noen gode løsninger i sikte. Elevkrisen kom brått på, akkurat som studentopprøret i mai ‘68. 15. mars 1968 skrev Pierre Viansson-Ponté i Le Monde at «Frankrike kjedet seg». Noen uker senere førte studentprotestene, med støtte fra arbeiderbevegelsen, landet til randen av en samfunnsomveltning som fikk general de Gaulles maktstilling til å vakle. Årets elevkrise kom på et uvanlig tidspunkt. Selv om franskmennene til enhver tid tar til gatene mer enn andre europeere, skjer det sjelden like før et presidentvalg.

Gruvedrift

Aasland, Høy­esterett og Førde­fjor­den

Som kjent har Miljødepartementet, med Sigrun Aasland som statsråd, gitt tillatelse til fortsatt dumping av gruveavfall i Førdefjorden, til tross for Høyesteretts dom om at dumpingen er i strid med EUs vanndirektiv. Likevel har regjeringen valgt å opprettholde tillatelsen. Miljøorganisasjonene reagerer, naturlig nok. Det mest alvorlige er imidlertid måten Høyesteretts avgjørelse blir møtt på. Når en regjering forsøker å forklare hvorfor en høyesterettsdom likevel ikke skal få de konsekvensene dommen synes å innebære, reiser det prinsipielle spørsmål. Høyesterett er ikke et rådgivende organ som regjeringen kan velge å følge når det passer. Domstolens oppgave er å sette grenser for myndighetenes makt.