Fotografiska Museum må sies å ha vært en stor suksess: I 2010 åpnet de for første gang dørene i Stockholm, og så fulgte den ene storbyen etter den andre – Tallinn, New York, Berlin og Shanghai.
Og nå Oslo.
Annonse
Det private fotokunstmuseet skal i 2027 flytte inn i gamle Deichman, som eies av Møller Eiendom og har fått navnet fotohuset Deich. Styreleder Harald Møller har selv en samling på omtrent 1000 fotografier.
Nå ber 27 kunstnere, blant annet noen som er representert i samlingen, Møller om å droppe samarbeidet med Fotografiska Museum.
– Tanken om et fotokunstmuseum i gamle Deichman er god, men det er unødvendig og uheldig av Møller Eiendom å trekke inn Fotografiska, sier kunstner Jan Christensen.
– Vi må ta avstand
«Oslo er en kulturby på frammarsj, og Fotografiska vil passe perfekt inn i byens levende kunst- og kulturliv», uttalte Yoram Roth, styreleder og majoritetseier i Fotografiska, i en pressemelding i september.
Men Oslos kunstnere ønsker ikke Roths museum velkommen til byen. I et debattinnlegg i Klassekampen hevder kunstnerne at Roth støtter «rendyrket sionisme».
De viser til at han er sponsor av Taglit Birthright Israel, som tilbyr unge jøder en gratis dannelsesreise til Israel. På turen får de utdelt et kart der Vestbredden ikke lenger finnes.
– Eieren av Fotografiska forfekter med andre ord sionistiske verdier som vi må ta avstand fra i en tid med massemord i Gaza og en potensiell storkrig i Midtøsten, sier Christensen.
Også kunstnere som Vanessa Baird, Ahmed Umar, Knut Bry, Fin Serck-Hanssen og Jumana Manna har signert innlegget.
Yoram Roth og Fotografiska Museum har ikke svart på Klassekampens henvendelser.
Kunstfaglig svakt
Nina Strand, fotokunstner og redaktør for fotografitidsskriftet Objektiv, har signert innlegget.
Annonse
– Jeg har anmeldt flere utstillinger der og blir så trist hver gang. Møllersamlingen står fint alene. De trenger ikke Fotografiska, særlig i lys av tilknytningen til sionistbevegelsen, sier hun.
Jan Christensen sier at han ønsker et fotomuseum i lokalene til gamle Deichman velkommen.
– De hadde vært kapable til å lage et visningssted med utgangspunkt i den store og flotte Møllersamlingen. Jeg forstår ikke hvorfor de skal leie ut til en slik institusjon.
Christensen synes ikke Fotografiska kunstfaglig holder mål.
– De viser ikke kunst som utfordrer kunstdiskusjonen. Strategien deres er mer forflatet og turistvennlig formidling, sier han.
«Fotografiska vil kalle seg et museum, men de likner mer på McDonalds.»
— Vibeke Tandberg, kunstner
Annonse
Fotohuset Deich åpner ikke før om tre år, men i et intervju med Aftenposten har Harald Møller allerede lovet at det skal være et uformelt møtested: «Det blir kveldsåpent, det blir ikke museumsvakter, og det skal være lov å ta med et glass vin når du går rundt og ser på fotografier.»
– Likner på McDonald’s
Vibeke Tandberg er representert i Møllersamlingen og har signert innlegget.
– Fotografiska vil kalle seg et museum, men de likner mer på McDonald’s. De har verken samling eller en kunstnerisk profil. Nå prøver de å kjøpe seg kredibilitet gjennom Møllersamlingen. Det er dumt at Møller faller for det, og det er synd for oss som er i samlingen, sier Tandberg.
Hun frykter samarbeidet kan skade omdømmet til Møllersamlingen.
– Møller Eiendom skulle ha gjort bedre grunnarbeid. Fotografiska har en majoritetseier med en problematisk ideologi, sier Tandberg.
Pål Bøe, markedsdirektør i Møller Eiendom, skriver i en e-post til Klassekampen at de er stolte av å investere i fotohuset Deich.
«Fotografiska er en anerkjent formidler av fotografi og fotokunst, som i 15 år har gledet millioner av besøkende. Med Fotografiska på Deich bringer vi fotografi i verdensklasse til Oslo, samtidig som norske kunstnere får en ny arena der de kan nå ut til et bredt publikum», skriver Bøe.
Møller Eiendom deler visjonene Fotografiska har om mangfold og dialog, skriver markedsdirektøren.
«Yoram Roth har blant annet vært med å ansette en palestinsk museumsdirektør, Yousef Hammoudah, i Berlin. I fjor sto de to sammen, som jøde og palestiner, med en felles oppfordring for toleranse og fred, og viste til at de gjennom sitt samarbeid bruker kunst for å fremme et fritt, fredelig samfunn», skriver Bøe.