De ansatte ved Jødisk Museum i Oslo hadde gjort sitt for å overbevise de oppmøtte politikerne om planene sine, da de inviterte til frokostmøte i går.
Kaffe og smørbrød var servert, bordene var dekket med hvite duker, og en times program med foredrag om den ønskede restaureringen var klart. Det var også prislappen: 77 millioner kroner.
Men allerede før programmet hadde begynt, steg kulturminister Lubna Jaffery og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl opp på scenen – og kunngjorde at regjeringen bevilger alle de 77 millionene til Jødisk Museum for å restaurere og gjenåpne den gamle synagogen i Calmeyers gate.
«Dette er historisk», lød det fra en av de oppmøtte under applausen. Den oppfatningen deler Mats Tangestuen, historiker og faglig leder ved museet.
– Dette var veldig overraskende. Det var nå vi hadde tenkt å selge inn ideen, sier Tangestuen.
Ble stengt i 1942
For et knapt år siden søkte Jødisk Museum om midler til å kjøpe tilbake bygget som en gang huset synagogen i Calmeyers gate 15 – og sette bygningen i stand.
Synagogen ble opprettet i 1921, men stengt av nazistiske myndigheter i september 1942. Etter krigen ble synagogen aldri gjenåpnet, og på 80-tallet ble gården solgt.
Da Det Mosaiske Trossamfund opprettet Jødisk Museum i 2005, fikk museet leie første etasje i den tidligere synagogebygningen – som inntil da hadde huset blant annet veterinærkontor og koranskole.
I løpet av de siste 20 årene har de ansatte stadig kommet i berøring med byggets jødiske historie: De har funnet store deler av det opprinnelige torahskapet, fire av synagogens utskårne benkevanger dukket opp på et loftsrom, og under lag med maling har deler av synagogens utsmykning åpenbart seg.
– Vi i Jødisk Museum pleier å si at bygningen er vår største gjenstand. Vi har tatt vare på den hele tida, men nå kan vi virkelig ta enda bedre vare på den, sier Mats Tangestuen.
Splittelse i trossamfunnet
De fleste Oslo-borgere kjenner til synagogen på St. Hanshaugen i Oslo, som sto ferdig i 1920. Synagogen i Calmeyers gate 15 sto ferdig året etter.
Årsaken var en splittelse i Det Mosaiske Trossamfund i 1917. Hva den skyldtes, er ukjent, forteller Tangestuen.
– Det var antakelig personlige motsetninger. Det kan også ha vært religiøse motsetninger – denne synagogen kan om mulig ha vært enda mer ortodoks, sier Tangestuen.
Rundt århundreskiftet var omtrent 600 jøder bosatt i Norge, og en del av dem hadde nylig flyttet hit fra land øst i Europa.
De fleste jødene som slo seg ned på byens Østkant, i Hausmannskvartalet og nederst på Grünerløkka, tilhørte arbeiderklassen. I denne delen av byen var det et levende jødisk miljø – rundt år 1900 bodde det omtrent 60 jødiske familier bare i Osterhaus’ gate.
– De tilhørte ikke de øvre sosiale lag i samfunnet, og dette ble betegnet som arbeiderklassesynagogen. Det var også et problem: De sleit med å betale lånet for byggingen.
Likevel var det stor aktivitet i Calmeyers gate 15. Synagogen hadde egen rabbiner, kantor og barnekor. Dessuten var den forseggjort: I 1925 ble synagogen beskrevet av Oslo Aftenavis’ journalist som «overordentlig vakker» og «et litet arkitektonisk mesterverk».
Bare to tiår etter splittelsen av menighetene slo de to synagogene seg sammen igjen. Men tre år seinere, i 1942, ble de stengt av Vidkun Quislings regime, og da krigen var over, hadde menigheten mistet så mange medlemmer i holocaust at den aldri gjenåpnet.
Skal stå ferdig i 2027
Med den nye bevilgningen er planen at ombyggingen kan være ferdig allerede i 2027. Restaureringen innebærer blant annet å fjerne etasjeskillet som er bygget over første etasje og åpne det tidligere kvinnegalleriet. Dermed vil de kunne ta imot flere skoleklasser enn de kan i dag.
– På arrangementene våre har vi nesten alltid fullt hus, og folk sitter tett i tett. Det vil bli noe helt annet når man kan ta i bruk galleriet. Det gjør det også lettere å forklare hvordan bygningen er blitt brukt.
Tangestuen understreker at Jødisk Museum ikke er en religiøs stiftelse og derfor ikke skal bruke den tidligere synagogen til religiøse formål.
– Vi forklarer religion, men utøver den ikke.
– Så den opprinnelige funksjonen til kvinnegalleriet vil ikke praktiseres på noen måte?
– Nei. Men vi kan forklare hvordan det ble praktisert og fortsatt blir praktisert i synagogen.
– Beslutningen var tatt
Statsråd Lubna Jaffery forlot lokalet like etter den store kunngjøringen, men Klassekampen fikk en prat med henne i døra.
– Før vi fikk invitasjonen hit, hadde vi tatt en beslutning i regjeringen om at vi på neste års statsbudsjett vil bevilge 77,3 millioner kroner til Jødisk Museum, for å kjøpe tilbake bygget og sette det i stand, sier Jaffery.
– Å få tilbake noe av originaliteten i bygget vil bli fint. Da kan man fortelle historien, både om holocaust, men også den som handler om hvordan det var å være jøde i Oslo før krigen. Vi glemmer ofte at det var et ganske stort jødisk miljø her i Norge, som levde side om side med resten av befolkningen.
– Vi vet at mange jøder har opplevd mer hets og kjent på redsel det siste året. Har det noen betydning at dette kommer nå?
– Uavhengig av konflikten i Midtøsten hadde nok dette skjedd nå, for nå har vi pengene til det. Det har egentlig ingen sammenheng. Men det finnes jøder i Norge som er redde og opplever antisemittisme, og det er helt uakseptabelt. Et museum kan ikke fikse de som velger å hate, men det kan være med å bidra til det. Dette museet er kjempeviktig, sier Jaffery.
Også justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl deltok på seminaret.
– Vi vet at spenninger og konflikter i andre deler av verden kan skape utrygghet mellom ulike grupper også i Norge. Det ser vi over hele Europa. Konflikten i Midtøsten påvirker oss her, sier hun.
– Det museet gjør, er veldig viktig for å bidra til respekt og forståelse for at man kan ha ulike syn på historie, religion og på livet – og likevel være venner og leve side om side.
- Les også: Forfatter Ingeborg Solbrekken kjempet seg til opplysninger om ranet av jødiske Hans Salomon.
Nedgang i skolebesøk
Det er nødvendig, skal vi tro direktør Torill Torp-Holte. Hun forteller at de i løpet av det siste året har merket en liten nedgang i antall skoleklasse-besøk. Hun er redd for at det kan handle om frykt.
– Vi har hatt økning hele tida siden museet åpnet for 20 år siden. Nedgangen kom etter oktober i fjor, sier hun.
– Det sørgelige er at norsk jødisk historie og Midtøsten koples sammen mye mer og raskere enn det som er rett. Det som skjer der, får innflytelse på hvordan folk oppfatter for eksempel dette stedet. PST har tenkt at dette må beskyttes i større grad, sier Torp-Holte.
Hun omtaler bevilgningen som en enorm lettelse.
– Vi har tatt vare på denne bygningen på forskjellige måter siden vi ble leietakere. Vi vet hva som trengs videre.