Mariann Enge har delt denne artikkelen med deg.

Mariann Enge har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKunst

Fotografiska til Oslo? Nei takk

MØTER MOTSTAND: Yoram Roth, styreleder i Fotografiska. FOTO: LENA MUCHA, NTB/NYTMØTER MOTSTAND: Yoram Roth, styreleder i Fotografiska. FOTO: LENA MUCHA, NTB/NYT

Den 13. september kom nyheten om at den nye eieren av Deichman, Møller Eiendom, skal huse en egen Oslo-avdeling av Fotografiska. Nyheten ble presentert som om Oslo med dette hadde fått en gave. Fotografiska er visningssteder for fotografi med avdelinger i Stockholm, New York, Berlin, Shanghai og Tallinn. Det er ingen tvil om at etableringen av Fotografiske i Oslo vil gi penger i kassen til Møller Eiendom, men alt som glitrer er som kjent ikke laget av gull.

Fotografiska, som verken kan kategoriseres som kunsthall eller et museum i tradisjonell forstand, men noe midt imellom en turistattraksjon og et utelivstilbud, fremstår som en useriøs lettvekter til Oslos kunstscene, hvor det allerede er flere etablerte visningssteder viet fotografi. Fotografiska jobber helst uten kuratorer og har åpningskvelden som sin modus operandi, ifølge et intervju med styreleder og majoritetseier Yoram Roth i DN. Han frister med at det ikke bare skal være mulig å se fotokunst med et glass vin i hånda på nye Deich, men at det også kan være stedet for å få seg nye venner eller rett og slett finne seg en kjæreste. Ifølge han skal Fotografiska med dette være et alternativ til «den ekskluderende» samtidskunsten.

Problemet med Fotografiska er imidlertid mer alvorlige enn et manglende kunstsyn.

Yoram Roth har inntekten sin fra gründervirksomhet og investeringer. Porteføljen rommer alt fra veldedighet, til kultur og uteliv. Som administrerende direktør for familiebedriften Roth & Son, håndterer og ivaretar han også familiens kapitalinvesteringer.

Roth er blant annet sponsor for den sionistiske verve- og opplysningskampanjen Taglit Birthright Israel, som tilbyr unge jødiske mennesker muligheten til å bli kjent med sin nasjonale «fødselsrett». Siden 1999 har organisasjonen spandert reiser på over 800.000 ungdommer til Israel. Ifølge Birthright Israel og Roth, som siteres på Birthrights nettsted, er reisene formative for de unge fordi det gir dem en mulighet for å bli kjent med et sekulært land som blant annet har fri presse, et selvstendig rettsvesen, og som støtter LGBTQ-rettigheter. Å komme til Israel er en livslang vekker uten sidestykke for en ung jøde, hevder organisasjonen, spesielt er dette viktig i ung alder for å herdes mot «de høye og sinte stemmene som er avbildet i nyhetene og i sosiale medier». Samtidig får de som reiser med Birthright Israel utdelt kart der Vestbredden ikke lenger finnes.

Roth støtter med andre ord rendyrket sionisme. Dette er revisjonistisk i en tid da Israel knebler media, myrder journalister og bedriver folkemord på palestinere. For å understreke det åpenbare: det er verken pressefrihet eller like rettigheter for alle i Israel. 22. september stormet det israelske militæret Al Jazeera i Ramallah på Vestbredden og stengte ned kontoret. Flere enn 116 journalister og fotografer er drept av israelske styrker siden 7. oktober i fjor, i tillegg til et stigende dødstall som nå teller over 41 000 sivile både på Gaza og Vestbredden. Nærmere 100.000 er rapportert skadet, og i skrivende stund regner israelske, amerikanske og europeiske bomber over Gaza, Jemen og Libanon. Ett folks «fødselsrett» blir til andres dødsdom, som Belén Fernández skriver på aljazeera.com.

«Roth støtter rendyrket sionisme»

Roths støtte til Birthright Israel er med andre ord et uttrykk for en problematisk ideologi som ikke er forenlig med Den Internasjonale Domstolens anføringer. 19. juli fastslo domstolen at palestinere lever under apartheid. Hvor mye Møller Eiendom bryr seg om dette når de nå vil huse Roths Fotografiska, gjenstår å se.

Andre problematiske investeringer Roth har gjort ble kjent under navnet The Predator Files. Rapporten førte til det som i 2022 ble Hellas sin Watergate og avslørte at politikere hadde blitt overvåket en masse av programvaren Predator. I en artikkel i Der Spiegel 5. oktober i fjor, kunne man lese at en av hovedinvestorene i Cytrox, techselskapet som utviklet Predator, er Yoram Roth. Ifølge Der Spiegel nøyde ikke Roth seg med bare å investere penger i Cytrox, han gikk inn med ytterligere 1,5 millioner dollar i Aliada, moderselskapet. Både Cytrox og Aliada har i ettertid blitt sanksjonerte og bøtelagt av amerikanske myndigheter for ulovlig spionvirksomhet. Etter artikkelen i Spiegel solgte Roth seg ut, bedyret sin uskyld og hevdet at han ikke visste hva han investerte i.

Møller Eiendom har en egen fotosamling, med rundt 1000 fotografier fra 1830-tallet til i dag. Foruten mange av Norges fremste fotografer, finner man blant annet fotohistoriske ikoner som Henri Cartier-Bresson, Diane Arbus og Nan Goldin.

Samlingen stilles allerede ut i flere av Møllers lokaler og den lånes ut til andre visningssteder, men nå skal den altså stilles ut mer permanent på Fotohuset Deich. Møller er også samarbeidspartner og initiativtager til stiftelsen Oslo Negativ, fotofestivalen som er et etablert og viktig innslag på Oslos kunstscene. Om Møller ønsker mer synlighet for samlingen sin, hva med å gi både den og Oslo Negativ fortjent og eksklusiv plass, i stedet for å låne kredibilitet til en aktør med problematisk ideologi?

Da Roth ble intervjuet i DN snakket han ikke om hvor han selv står ideologisk, han snakket heller om hvordan det står til med Norge. Om Fotografiska sin rolle i Oslo uttalte han: «Jeg vet at Oslo har vært gjennom traumer. Og at mye må bygges opp igjen. Men i det ligger også en mulighet til å tenke nytt.»

Hvis Fotografiska er et ledd i nytenkning også for Møller Eiendom, som nå også skal huse sin egen fotografisamling under samme tak som utstillingene til Roth, ser det dystert ut. Vi trenger ikke hjelp fra Roth til å lege våre traumer – vi trenger global solidaritet mot rasisme, apartheid og folkemord.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Atomvåpen

Atomav­skrekking

Ukraina var verdens tredje største atommakt fram til 1994. De av­viklet arsenalet sitt i tillit til internasjonale garantier som senere viste seg verdiløse. Garantisten Russland angrep, først i 2014 og så i full skala i 2022. Ville det skjedd hvis Ukraina fortsatt hadde atomvåpen? Jeg sterk motstander av atomvåpen, men dagens situasjon viser at ensidig nedrustning ikke gjør verden tryggere.

Sivilsamfunn

Støre må lese Gramsci!

Den italienske politiske filosofen og kommunisten Antonio Gramsci døde i 1937 før fascismen ble nedkjempet første gang, men han gav oss noen av de viktigste innsiktene i hvordan vi må bekjempe den nå som den rører på seg igjen. Gramsci forsøkte å svare på hvorfor man, på tross av hva ortodoks marxisme tilsa, ikke fikk noen revolusjon i Vest-Europa på starten av 1900-tallet. Et poeng var at vestlige eliter ikke bare kontrollerte land og innbyggere med våpenmakt, men også ved at vanlige bønder og arbeidere delte deres verdensbilde, elitene hadde det Gramsci kalte et hegemoni, og en lang rekke intellektuelle bidro til å spre deres tanker ut i befolkningen, slik at de herskendes tanker forble de herskende tanker. Gramscis svar var at arbeiderbevegelsen må bygge et mothegemoni – bygge egne fortellinger, spre sitt verdensbilde og utvikle sine egne intellektuelle, med utgangspunkt i arbeiderbevegelsen, for å gjøre jobben. I denne kampen var ikke nødvendigvis statsapparatet det viktigste. Gramsci la stor vekt på sivilsamfunnet og alle store og små organisasjoner og kommunikasjonskanaler som til sammen skaper verdensbildet til innbyggerne – det verdensbildet de handler, eller er passive, ut ifra. Det nye ytre høyre har lest Gramsci. En rekke tekster de siste ti årene har beskrevet hvordan ytre høyre fra Alan de Benoist til Steve Bannon har kastet seg ut i hegemonikampen gjennom det de gjerne kaller «metapolitikk».

Fotball-vm

Bom, Døving

I et innlegg 27. mai skriver professor Runar Døving at norske medier er dobbeltmoralske, fordi de ikke er tilstrekkelig kritiske overfor årets VM i fotball. Hvor er Håvard Melnes, spør Døving. Svaret er at Melnes ikke lenger jobber i media, han gikk av som Josimar-redaktør i fjor, og har derfor ikke markert seg i denne debatten. Hvorfor skriver ikke Josimar kritisk om USA, spør Døving, slik de gjorde om Qatar i 2022? Josimar har publisert flere reportasjer fra ulike byer i USA, der både immigrantenes rettigheter, ICE-raidene, våpenproblematikken og politiseringen av Fifa er tema. Hvor er boikottdebatten denne gang, spør Døving, med henvisning til diskusjonene om boikott i 2022. I flere av Josimar-artiklene fra USA blir boikottspørsmålet reist. «Mitt ubehag er følelsen av at Qatar skulle boikottes fordi de er arabere og muslimer», skriver Døving.