Mariann Enge har delt denne artikkelen med deg.

Mariann Enge har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKunst

Fotografiska til Oslo? Nei takk

MØTER MOTSTAND: Yoram Roth, styreleder i Fotografiska. FOTO: LENA MUCHA, NTB/NYTMØTER MOTSTAND: Yoram Roth, styreleder i Fotografiska. FOTO: LENA MUCHA, NTB/NYT

Den 13. september kom nyheten om at den nye eieren av Deichman, Møller Eiendom, skal huse en egen Oslo-avdeling av Fotografiska. Nyheten ble presentert som om Oslo med dette hadde fått en gave. Fotografiska er visningssteder for fotografi med avdelinger i Stockholm, New York, Berlin, Shanghai og Tallinn. Det er ingen tvil om at etableringen av Fotografiske i Oslo vil gi penger i kassen til Møller Eiendom, men alt som glitrer er som kjent ikke laget av gull.

Fotografiska, som verken kan kategoriseres som kunsthall eller et museum i tradisjonell forstand, men noe midt imellom en turistattraksjon og et utelivstilbud, fremstår som en useriøs lettvekter til Oslos kunstscene, hvor det allerede er flere etablerte visningssteder viet fotografi. Fotografiska jobber helst uten kuratorer og har åpningskvelden som sin modus operandi, ifølge et intervju med styreleder og majoritetseier Yoram Roth i DN. Han frister med at det ikke bare skal være mulig å se fotokunst med et glass vin i hånda på nye Deich, men at det også kan være stedet for å få seg nye venner eller rett og slett finne seg en kjæreste. Ifølge han skal Fotografiska med dette være et alternativ til «den ekskluderende» samtidskunsten.

Problemet med Fotografiska er imidlertid mer alvorlige enn et manglende kunstsyn.

Yoram Roth har inntekten sin fra gründervirksomhet og investeringer. Porteføljen rommer alt fra veldedighet, til kultur og uteliv. Som administrerende direktør for familiebedriften Roth & Son, håndterer og ivaretar han også familiens kapitalinvesteringer.

Roth er blant annet sponsor for den sionistiske verve- og opplysningskampanjen Taglit Birthright Israel, som tilbyr unge jødiske mennesker muligheten til å bli kjent med sin nasjonale «fødselsrett». Siden 1999 har organisasjonen spandert reiser på over 800.000 ungdommer til Israel. Ifølge Birthright Israel og Roth, som siteres på Birthrights nettsted, er reisene formative for de unge fordi det gir dem en mulighet for å bli kjent med et sekulært land som blant annet har fri presse, et selvstendig rettsvesen, og som støtter LGBTQ-rettigheter. Å komme til Israel er en livslang vekker uten sidestykke for en ung jøde, hevder organisasjonen, spesielt er dette viktig i ung alder for å herdes mot «de høye og sinte stemmene som er avbildet i nyhetene og i sosiale medier». Samtidig får de som reiser med Birthright Israel utdelt kart der Vestbredden ikke lenger finnes.

Roth støtter med andre ord rendyrket sionisme. Dette er revisjonistisk i en tid da Israel knebler media, myrder journalister og bedriver folkemord på palestinere. For å understreke det åpenbare: det er verken pressefrihet eller like rettigheter for alle i Israel. 22. september stormet det israelske militæret Al Jazeera i Ramallah på Vestbredden og stengte ned kontoret. Flere enn 116 journalister og fotografer er drept av israelske styrker siden 7. oktober i fjor, i tillegg til et stigende dødstall som nå teller over 41 000 sivile både på Gaza og Vestbredden. Nærmere 100.000 er rapportert skadet, og i skrivende stund regner israelske, amerikanske og europeiske bomber over Gaza, Jemen og Libanon. Ett folks «fødselsrett» blir til andres dødsdom, som Belén Fernández skriver på aljazeera.com.

«Roth støtter rendyrket sionisme»

Roths støtte til Birthright Israel er med andre ord et uttrykk for en problematisk ideologi som ikke er forenlig med Den Internasjonale Domstolens anføringer. 19. juli fastslo domstolen at palestinere lever under apartheid. Hvor mye Møller Eiendom bryr seg om dette når de nå vil huse Roths Fotografiska, gjenstår å se.

Andre problematiske investeringer Roth har gjort ble kjent under navnet The Predator Files. Rapporten førte til det som i 2022 ble Hellas sin Watergate og avslørte at politikere hadde blitt overvåket en masse av programvaren Predator. I en artikkel i Der Spiegel 5. oktober i fjor, kunne man lese at en av hovedinvestorene i Cytrox, techselskapet som utviklet Predator, er Yoram Roth. Ifølge Der Spiegel nøyde ikke Roth seg med bare å investere penger i Cytrox, han gikk inn med ytterligere 1,5 millioner dollar i Aliada, moderselskapet. Både Cytrox og Aliada har i ettertid blitt sanksjonerte og bøtelagt av amerikanske myndigheter for ulovlig spionvirksomhet. Etter artikkelen i Spiegel solgte Roth seg ut, bedyret sin uskyld og hevdet at han ikke visste hva han investerte i.

Møller Eiendom har en egen fotosamling, med rundt 1000 fotografier fra 1830-tallet til i dag. Foruten mange av Norges fremste fotografer, finner man blant annet fotohistoriske ikoner som Henri Cartier-Bresson, Diane Arbus og Nan Goldin.

Samlingen stilles allerede ut i flere av Møllers lokaler og den lånes ut til andre visningssteder, men nå skal den altså stilles ut mer permanent på Fotohuset Deich. Møller er også samarbeidspartner og initiativtager til stiftelsen Oslo Negativ, fotofestivalen som er et etablert og viktig innslag på Oslos kunstscene. Om Møller ønsker mer synlighet for samlingen sin, hva med å gi både den og Oslo Negativ fortjent og eksklusiv plass, i stedet for å låne kredibilitet til en aktør med problematisk ideologi?

Da Roth ble intervjuet i DN snakket han ikke om hvor han selv står ideologisk, han snakket heller om hvordan det står til med Norge. Om Fotografiska sin rolle i Oslo uttalte han: «Jeg vet at Oslo har vært gjennom traumer. Og at mye må bygges opp igjen. Men i det ligger også en mulighet til å tenke nytt.»

Hvis Fotografiska er et ledd i nytenkning også for Møller Eiendom, som nå også skal huse sin egen fotografisamling under samme tak som utstillingene til Roth, ser det dystert ut. Vi trenger ikke hjelp fra Roth til å lege våre traumer – vi trenger global solidaritet mot rasisme, apartheid og folkemord.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Likestilling

Likestil­lings­loven er overmoden for endring

Det nye Stortinget ligger an til å vedta å gjøre likestillings- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral. Et flertall bestående av Frp, Høyre, Venstre, KrF og Venstre vil endre loven, slik at kvinner ikke lenger gis et særskilt vern. Dette er svært gledelig. Reforms standpunkt har lenge vært at det ikke lenger finnes gode grunner til at ett kjønn skal gis et særskilt rettsvern i lovverket. Det samme mente blant annet Diskrimineringslovutvalget i 2009 (NOU 2009: 14). En lov mot diskriminering og for likestilling må omfatte alle som utsettes for diskriminering, helt uavhengig av kjønn. Dette var også årsaken til at Mannsutvalget enstemmig gikk inn for å gjøre loven kjønnsnøytral i 2024 (NOU 2024: 8). Noen vil framstille lovendringen det nye stortingsflertallet nå forhåpentlig får på plass, som at likestillingen ved dette «settes i revers». Noen vil helt sikkert henge det nye flertallet på en «høyredreining» av likestillingspolitikken i Norge – og noen vil ganske sikkert også vise til de nye stemmene blant noen unge kvinner (og i noen partier) som faktisk ivrer for å reversere viktige likestillingspolitiske seire, gjennom deres stormløp mot fedrekvoten og for et gammeldags mors- og farsideal. En slik framstilling av debatten om loven, er en total avsporing.

Dag solstad

Psyko­lo­gi­se­ringen av Solstad

Jeg lurer virkelig på hva vitsen er med personlighetspsykolog Sigmund Karteruds psykoanalytiske måte å gå inn i Dag Solstads posthumt utgitte bok «Endelig! Lykken. Og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger» i Klassekampen 14. oktober? Karterud sier blant annet: «Det slår meg at litteraturkritikerne vektlegger ganske andre ting enn det jeg gjør som fagperson i personlighetsteori og psykoterapi. Og jeg innbiller meg at de fleste terapeuter vil lese boken mer slik jeg gjør det, enn slik litteraturviterne gjør det. [ …] Derfor er vi også skjerpet på kvaliteten av klienters selvforståelse.» Ja, nettopp, hvis Dag Solstad var en pasient hvor «klientens selvforståelse» var i fokus innenfor terapirommet! Og på psykologens retoriske spørsmål: «Var det litteraturkritikerne eller psykologene Solstad fryktet mest?», tror jeg svaret må være et entydig «nei» til både psykoanalytikere og samfunnsvitere à la Bernt Hagtvet! Det er i hvert fall godt at litteraturviterne generelt i dag skjønner hvilken oppgave og rolle de har til det «å kunne lese en litterær tekst først og fremst som litteratur», snarere enn som «et rent kasus-tilfelle» innen psykiatrien! Psykolog Sigmund Karteruds tekst i Klassekampen hører vel, etter min mening, snarere hjemme i et psykologisk tidsskrift, eller kanskje i en bok innen litteraturhistorie?.

Oslofjorden

Over­gjøds­ling, overopp­heting og overfiske

Min favorittbok i ungdommen var Gullivers reiser, men jeg ante ikke at jeg en dag skulle få den tvilsomme gleden av å diskutere med en av vitenskapsmennene fra Laputa. Jeg må spørre professoren, er du blind i din jakt på vitenskap? Lars Bakken skriver i sitt innlegg 15. oktober at det er en vedtatt sannhet at nitrogen gjør Oslofjorden syk. Det som sies er vel heller at den blå skogen forsvinner på grunn av tilførsel, varmere vann og ubalanse i økosystemet, siden toppredatorene som torsk har forsvunnet. Eller som jeg liker å uttrykke det: overgjødsling, overoppheting, overfiske, siden jeg er glad i rim. Bakken har brukt tid på å finne feil i våre statistiske analyser, men får ikke med seg den største feilen i nevnte rapport, nemlig at fjorden innenfor Drøbak ignoreres. Der har det vært en kraftig nedgang i tilførsel, etterfulgt av svært positiv effekt på mengden planteplankton i vannmassen.