Mariann Enge har delt denne artikkelen med deg.

Mariann Enge har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKunst

Fotografiska til Oslo? Nei takk

MØTER MOTSTAND: Yoram Roth, styreleder i Fotografiska. FOTO: LENA MUCHA, NTB/NYTMØTER MOTSTAND: Yoram Roth, styreleder i Fotografiska. FOTO: LENA MUCHA, NTB/NYT

Den 13. september kom nyheten om at den nye eieren av Deichman, Møller Eiendom, skal huse en egen Oslo-avdeling av Fotografiska. Nyheten ble presentert som om Oslo med dette hadde fått en gave. Fotografiska er visningssteder for fotografi med avdelinger i Stockholm, New York, Berlin, Shanghai og Tallinn. Det er ingen tvil om at etableringen av Fotografiske i Oslo vil gi penger i kassen til Møller Eiendom, men alt som glitrer er som kjent ikke laget av gull.

Fotografiska, som verken kan kategoriseres som kunsthall eller et museum i tradisjonell forstand, men noe midt imellom en turistattraksjon og et utelivstilbud, fremstår som en useriøs lettvekter til Oslos kunstscene, hvor det allerede er flere etablerte visningssteder viet fotografi. Fotografiska jobber helst uten kuratorer og har åpningskvelden som sin modus operandi, ifølge et intervju med styreleder og majoritetseier Yoram Roth i DN. Han frister med at det ikke bare skal være mulig å se fotokunst med et glass vin i hånda på nye Deich, men at det også kan være stedet for å få seg nye venner eller rett og slett finne seg en kjæreste. Ifølge han skal Fotografiska med dette være et alternativ til «den ekskluderende» samtidskunsten.

Problemet med Fotografiska er imidlertid mer alvorlige enn et manglende kunstsyn.

Yoram Roth har inntekten sin fra gründervirksomhet og investeringer. Porteføljen rommer alt fra veldedighet, til kultur og uteliv. Som administrerende direktør for familiebedriften Roth & Son, håndterer og ivaretar han også familiens kapitalinvesteringer.

Roth er blant annet sponsor for den sionistiske verve- og opplysningskampanjen Taglit Birthright Israel, som tilbyr unge jødiske mennesker muligheten til å bli kjent med sin nasjonale «fødselsrett». Siden 1999 har organisasjonen spandert reiser på over 800.000 ungdommer til Israel. Ifølge Birthright Israel og Roth, som siteres på Birthrights nettsted, er reisene formative for de unge fordi det gir dem en mulighet for å bli kjent med et sekulært land som blant annet har fri presse, et selvstendig rettsvesen, og som støtter LGBTQ-rettigheter. Å komme til Israel er en livslang vekker uten sidestykke for en ung jøde, hevder organisasjonen, spesielt er dette viktig i ung alder for å herdes mot «de høye og sinte stemmene som er avbildet i nyhetene og i sosiale medier». Samtidig får de som reiser med Birthright Israel utdelt kart der Vestbredden ikke lenger finnes.

Roth støtter med andre ord rendyrket sionisme. Dette er revisjonistisk i en tid da Israel knebler media, myrder journalister og bedriver folkemord på palestinere. For å understreke det åpenbare: det er verken pressefrihet eller like rettigheter for alle i Israel. 22. september stormet det israelske militæret Al Jazeera i Ramallah på Vestbredden og stengte ned kontoret. Flere enn 116 journalister og fotografer er drept av israelske styrker siden 7. oktober i fjor, i tillegg til et stigende dødstall som nå teller over 41 000 sivile både på Gaza og Vestbredden. Nærmere 100.000 er rapportert skadet, og i skrivende stund regner israelske, amerikanske og europeiske bomber over Gaza, Jemen og Libanon. Ett folks «fødselsrett» blir til andres dødsdom, som Belén Fernández skriver på aljazeera.com.

«Roth støtter rendyrket sionisme»

Roths støtte til Birthright Israel er med andre ord et uttrykk for en problematisk ideologi som ikke er forenlig med Den Internasjonale Domstolens anføringer. 19. juli fastslo domstolen at palestinere lever under apartheid. Hvor mye Møller Eiendom bryr seg om dette når de nå vil huse Roths Fotografiska, gjenstår å se.

Andre problematiske investeringer Roth har gjort ble kjent under navnet The Predator Files. Rapporten førte til det som i 2022 ble Hellas sin Watergate og avslørte at politikere hadde blitt overvåket en masse av programvaren Predator. I en artikkel i Der Spiegel 5. oktober i fjor, kunne man lese at en av hovedinvestorene i Cytrox, techselskapet som utviklet Predator, er Yoram Roth. Ifølge Der Spiegel nøyde ikke Roth seg med bare å investere penger i Cytrox, han gikk inn med ytterligere 1,5 millioner dollar i Aliada, moderselskapet. Både Cytrox og Aliada har i ettertid blitt sanksjonerte og bøtelagt av amerikanske myndigheter for ulovlig spionvirksomhet. Etter artikkelen i Spiegel solgte Roth seg ut, bedyret sin uskyld og hevdet at han ikke visste hva han investerte i.

Møller Eiendom har en egen fotosamling, med rundt 1000 fotografier fra 1830-tallet til i dag. Foruten mange av Norges fremste fotografer, finner man blant annet fotohistoriske ikoner som Henri Cartier-Bresson, Diane Arbus og Nan Goldin.

Samlingen stilles allerede ut i flere av Møllers lokaler og den lånes ut til andre visningssteder, men nå skal den altså stilles ut mer permanent på Fotohuset Deich. Møller er også samarbeidspartner og initiativtager til stiftelsen Oslo Negativ, fotofestivalen som er et etablert og viktig innslag på Oslos kunstscene. Om Møller ønsker mer synlighet for samlingen sin, hva med å gi både den og Oslo Negativ fortjent og eksklusiv plass, i stedet for å låne kredibilitet til en aktør med problematisk ideologi?

Da Roth ble intervjuet i DN snakket han ikke om hvor han selv står ideologisk, han snakket heller om hvordan det står til med Norge. Om Fotografiska sin rolle i Oslo uttalte han: «Jeg vet at Oslo har vært gjennom traumer. Og at mye må bygges opp igjen. Men i det ligger også en mulighet til å tenke nytt.»

Hvis Fotografiska er et ledd i nytenkning også for Møller Eiendom, som nå også skal huse sin egen fotografisamling under samme tak som utstillingene til Roth, ser det dystert ut. Vi trenger ikke hjelp fra Roth til å lege våre traumer – vi trenger global solidaritet mot rasisme, apartheid og folkemord.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Usa

«Forsvar fedre­lan­det»

Trump-administrasjonens knallharde og dødelige aksjoner fra innvandringspolitiet ICE i Minnesota har utløst raseri over store deler av USA. Som norskamerikaner tror jeg ikke det er tilfeldig at ICE har møtt sterk motstand akkurat her. En tredjedel av innbyggerne er av nordisk opprinnelse og har dermed sterke liberale og sosialdemokratiske holdninger – altså det motsatte av mye av det Trump-regjeringen står for. Stella Carlson, som var vitne til og filmet drapet på Alex Pretti, har svensk etternavn. Etter drapet har Trump suspendert agentene som var involvert, men ifølge interne dokumenter planlegger nå regjeringen en gigantisk rekrutteringskampanje for immigrasjons- og tollpolitiet ICE. Kampanjespråket minner mer om krigspropaganda enn om en søknad for offentlige tjenestefolk. The Washington Post melder om et dokument som hevder at ICE har et budsjett på rundt 100 millioner dollar til det de kaller en «wartime recruitment»-offensiv. Målet er å ansette over 14.000 nye agenter og dermed doble den føderale deportasjonsstyrken.

Boligbygging

Solflekker og byggherrer

Jeg legger håndflaten mot en gyllen solflekk på døra inn til kjøkkenet, og kjenner varmen. Lav vintersol skinner gjennom stuevinduene og sprer gylne felt på innervegger, dører og møbler. Når jeg åpner kjøkkendøra flommer sollyset inn over kjøkkenbenken. Det er midt på dagen, slutten av januar og 15 minusgrader ute. Men sola varmer allerede opp boligen min! Utenfor, på verandaen, siles sollys gjennom spilene på gelenderet og farger snøen lyst sitrongul og rosa, mot blålilla skygger. Jeg forbereder meg på de blålilla skyggene. Mitt eget boligbyggelag, USBL og mitt eget Coop («litt ditt», som reklamen sier), vil forære meg ny utsikt: blålilla skygge i snøen og utsikt til en sju etasjes høyborg av et leilighetskompleks. USBL reklamerer med at det nye komplekset har en solrik beliggenhet.

Usa

Golden Dome

Forsvarsminister Tore O. Sandvik talte til et fullsatt Oslo Militære Samfund 26. januar. Altinget brakte dagen etter overskriften «Norge kan bidra til å oppfylle Trumps drøm om ‘Golden Dome’», og i saken finnes ingen antydning til innvendinger fra forsvarsministeren mot drømmen om et rakettforsvar på Grønland hvis formål er å skyte ned ballistiske atomraketter fra russiske strategiske ubåter på veg mot USA over Grønland. Ideen minner mistenkelig om Ronald Reagans enda mer ambisiøse Strategic Defense Initiativ (også kalt «Star Wars») i 1983. Prinsippet om terrorbalanse – at ingen part vil starte en atomkrig i frykt for selv å bli utslettet – kan fort forrykkes av planer som dette. Reagan tok til vettet, og startet sammen med Mikhail Gorbatsjov en ny æra i nedrustningens ånd, sterkt symbolisert ved møtet mellom de to i Reykjavik i 1986 med erklæringen «en atomkrig kan ikke vinnes, og må derfor aldri utkjempes».