Mariann Enge har delt denne artikkelen med deg.

Mariann Enge har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKunst

Fotografiska til Oslo? Nei takk

MØTER MOTSTAND: Yoram Roth, styreleder i Fotografiska. FOTO: LENA MUCHA, NTB/NYTMØTER MOTSTAND: Yoram Roth, styreleder i Fotografiska. FOTO: LENA MUCHA, NTB/NYT

Den 13. september kom nyheten om at den nye eieren av Deichman, Møller Eiendom, skal huse en egen Oslo-avdeling av Fotografiska. Nyheten ble presentert som om Oslo med dette hadde fått en gave. Fotografiska er visningssteder for fotografi med avdelinger i Stockholm, New York, Berlin, Shanghai og Tallinn. Det er ingen tvil om at etableringen av Fotografiske i Oslo vil gi penger i kassen til Møller Eiendom, men alt som glitrer er som kjent ikke laget av gull.

Fotografiska, som verken kan kategoriseres som kunsthall eller et museum i tradisjonell forstand, men noe midt imellom en turistattraksjon og et utelivstilbud, fremstår som en useriøs lettvekter til Oslos kunstscene, hvor det allerede er flere etablerte visningssteder viet fotografi. Fotografiska jobber helst uten kuratorer og har åpningskvelden som sin modus operandi, ifølge et intervju med styreleder og majoritetseier Yoram Roth i DN. Han frister med at det ikke bare skal være mulig å se fotokunst med et glass vin i hånda på nye Deich, men at det også kan være stedet for å få seg nye venner eller rett og slett finne seg en kjæreste. Ifølge han skal Fotografiska med dette være et alternativ til «den ekskluderende» samtidskunsten.

Problemet med Fotografiska er imidlertid mer alvorlige enn et manglende kunstsyn.

Yoram Roth har inntekten sin fra gründervirksomhet og investeringer. Porteføljen rommer alt fra veldedighet, til kultur og uteliv. Som administrerende direktør for familiebedriften Roth & Son, håndterer og ivaretar han også familiens kapitalinvesteringer.

Roth er blant annet sponsor for den sionistiske verve- og opplysningskampanjen Taglit Birthright Israel, som tilbyr unge jødiske mennesker muligheten til å bli kjent med sin nasjonale «fødselsrett». Siden 1999 har organisasjonen spandert reiser på over 800.000 ungdommer til Israel. Ifølge Birthright Israel og Roth, som siteres på Birthrights nettsted, er reisene formative for de unge fordi det gir dem en mulighet for å bli kjent med et sekulært land som blant annet har fri presse, et selvstendig rettsvesen, og som støtter LGBTQ-rettigheter. Å komme til Israel er en livslang vekker uten sidestykke for en ung jøde, hevder organisasjonen, spesielt er dette viktig i ung alder for å herdes mot «de høye og sinte stemmene som er avbildet i nyhetene og i sosiale medier». Samtidig får de som reiser med Birthright Israel utdelt kart der Vestbredden ikke lenger finnes.

Roth støtter med andre ord rendyrket sionisme. Dette er revisjonistisk i en tid da Israel knebler media, myrder journalister og bedriver folkemord på palestinere. For å understreke det åpenbare: det er verken pressefrihet eller like rettigheter for alle i Israel. 22. september stormet det israelske militæret Al Jazeera i Ramallah på Vestbredden og stengte ned kontoret. Flere enn 116 journalister og fotografer er drept av israelske styrker siden 7. oktober i fjor, i tillegg til et stigende dødstall som nå teller over 41 000 sivile både på Gaza og Vestbredden. Nærmere 100.000 er rapportert skadet, og i skrivende stund regner israelske, amerikanske og europeiske bomber over Gaza, Jemen og Libanon. Ett folks «fødselsrett» blir til andres dødsdom, som Belén Fernández skriver på aljazeera.com.

«Roth støtter rendyrket sionisme»

Roths støtte til Birthright Israel er med andre ord et uttrykk for en problematisk ideologi som ikke er forenlig med Den Internasjonale Domstolens anføringer. 19. juli fastslo domstolen at palestinere lever under apartheid. Hvor mye Møller Eiendom bryr seg om dette når de nå vil huse Roths Fotografiska, gjenstår å se.

Andre problematiske investeringer Roth har gjort ble kjent under navnet The Predator Files. Rapporten førte til det som i 2022 ble Hellas sin Watergate og avslørte at politikere hadde blitt overvåket en masse av programvaren Predator. I en artikkel i Der Spiegel 5. oktober i fjor, kunne man lese at en av hovedinvestorene i Cytrox, techselskapet som utviklet Predator, er Yoram Roth. Ifølge Der Spiegel nøyde ikke Roth seg med bare å investere penger i Cytrox, han gikk inn med ytterligere 1,5 millioner dollar i Aliada, moderselskapet. Både Cytrox og Aliada har i ettertid blitt sanksjonerte og bøtelagt av amerikanske myndigheter for ulovlig spionvirksomhet. Etter artikkelen i Spiegel solgte Roth seg ut, bedyret sin uskyld og hevdet at han ikke visste hva han investerte i.

Møller Eiendom har en egen fotosamling, med rundt 1000 fotografier fra 1830-tallet til i dag. Foruten mange av Norges fremste fotografer, finner man blant annet fotohistoriske ikoner som Henri Cartier-Bresson, Diane Arbus og Nan Goldin.

Samlingen stilles allerede ut i flere av Møllers lokaler og den lånes ut til andre visningssteder, men nå skal den altså stilles ut mer permanent på Fotohuset Deich. Møller er også samarbeidspartner og initiativtager til stiftelsen Oslo Negativ, fotofestivalen som er et etablert og viktig innslag på Oslos kunstscene. Om Møller ønsker mer synlighet for samlingen sin, hva med å gi både den og Oslo Negativ fortjent og eksklusiv plass, i stedet for å låne kredibilitet til en aktør med problematisk ideologi?

Da Roth ble intervjuet i DN snakket han ikke om hvor han selv står ideologisk, han snakket heller om hvordan det står til med Norge. Om Fotografiska sin rolle i Oslo uttalte han: «Jeg vet at Oslo har vært gjennom traumer. Og at mye må bygges opp igjen. Men i det ligger også en mulighet til å tenke nytt.»

Hvis Fotografiska er et ledd i nytenkning også for Møller Eiendom, som nå også skal huse sin egen fotografisamling under samme tak som utstillingene til Roth, ser det dystert ut. Vi trenger ikke hjelp fra Roth til å lege våre traumer – vi trenger global solidaritet mot rasisme, apartheid og folkemord.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Småbarnsliv

Hvordan gikk det med familiene som hadde au pair?

Debatten om hvordan Norge kan legge til rette for at flere ønsker å få barn, dukker opp med jevne mellomrom. Det fikk meg til å tenke på familiene som tidligere benyttet au pair-ordningen. Jeg tenker særlig på familier med flere barn, der begge foreldrene har krevende jobber og hvor hverdagslogistikken kan være en stor utfordring. Da au pair-ordningen ble avskaffet, hvordan løste disse familiene situasjonen? Har de redusert arbeidstiden? Har én av foreldrene gått ned i stilling? Eller har de funnet andre løsninger ved å kjøpe hjelp til husarbeid og barnepass? Hvis samfunnet ønsker at flere skal få barn, må vi også tørre å diskutere hvordan småbarnsfamilier kan få den støtten de trenger. For noen vil løsningen være å arbeide mindre. For andre kan det være behov for tilgjengelige og seriøse ordninger for praktisk hjelp i hjemmet. Begge deler har en kostnad – enten for den enkelte familie eller for samfunnet. Kanskje er tiden inne for en ny debatt om hvordan vi kan gjøre hverdagen lettere for barnefamilier!.

Pomorfestivalen

En suksess!

Forrige uke ble Pomorfestivalen arrangert. Dessverre handlet Klassekampens dekning mer om ordføreren og hans kritikk av festivalens navn, enn at festivalen, i all beskjedenhet – ble en heidundrende suksess! For det første må vi si at navnet pomorhandel og marked brukes ikke av oss som arrangør, men av andre, også mediene. Som arrangør har vi i samarbeid med kommunen utviklet havnetorget til en sosial møteplass med musikk, mat og aktiviteter, men pomorfestivalen omfatter hele byen, og i år tok næringsforeningen tak og arrangerte aktiviteter også i Strandgata. Det viser at pomorfestivalens innhold er mangfoldig. At en ordførerhilsen skal være tema for pomorfestivalens innhold og kontekst, blir bare trist. Festivalstyret gjorde en vurdering om at hilsenen fra ordføreren, ikke burde trykkes slik den står i en lokal festivalavis/annonseavis av følgende grunner: Et av avsnittene brøt med sjangeren, da det nevnes utenrikspolitikk og brutal, folkerettsstridig krig mot Ukraina. Dette er en politisk markering som vi ikke anså som en naturlig plass i en lokal festivalavis. Forslag om festivalens framtid, nye retninger og nytt navn. Dette er en aktiv intervensjon i festivalens identitet og strategi, ikke en hilsen, og fremstod mer som et innspill til en pågående debatt om festivalens retning. Som arrangør mente vi at innholdet i ordførerhilsenen gikk langt utover tema, som er en årlig festival og jubileum, og den gjenåpnet en lokal navnedebatt som alt var avsluttet etter en undersøkelse i byens befolkning. Hvis ordføreren som lokalpolitiker fortsatt ønsker en endring av navn og innhold, bør han ta det opp i egne rekker, med politikere og administrasjon i kommunen.

Energi

Gratis strøm fra Arbeider­partiet?

«Politikkens oppgave bør ikke være å administrere knapphet. Den må være å skape nok kapasitet.» Så gjentas nesten samme formulering på slutten av innlegget: «Skal vi lykke også i fremtiden, må vi sørge for at kraftpolitikken igjen handler om å skape overskudd – ikke om fordele mangel.» I Klassekampen fredag 31. juli kan vi lese disse to nesten like formuleringene i innlegget «Norge bygger for lite kraft». Siden det skrives to ganger, er dette tydeligvis et svær viktig budskap. Det er ikke hvem som helst som skriver dette, men Arbeiderpartiets fremste energipolitiske talsperson (utenom energiminister Terje Aasland), leder av energi- og miljøkomiteen i Stortinget, Mani Hussaini. Hvis dette er tenkemåten til Ap for elektrisitetsproduksjon og -distribusjon i Norge bør mange alarmklokker ringe. Skal strøm plutselig ikke lenger være en vare i et marked? Skal strøm bli gratis? Neppe. Ingen tror heller at Ap vil foreslå å oppheve verken energiloven eller avtalene med EU, som Acer.