Mariann Enge har delt denne artikkelen med deg.

Mariann Enge har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKunst

Fotografiska til Oslo? Nei takk

MØTER MOTSTAND: Yoram Roth, styreleder i Fotografiska. FOTO: LENA MUCHA, NTB/NYTMØTER MOTSTAND: Yoram Roth, styreleder i Fotografiska. FOTO: LENA MUCHA, NTB/NYT

Den 13. september kom nyheten om at den nye eieren av Deichman, Møller Eiendom, skal huse en egen Oslo-avdeling av Fotografiska. Nyheten ble presentert som om Oslo med dette hadde fått en gave. Fotografiska er visningssteder for fotografi med avdelinger i Stockholm, New York, Berlin, Shanghai og Tallinn. Det er ingen tvil om at etableringen av Fotografiske i Oslo vil gi penger i kassen til Møller Eiendom, men alt som glitrer er som kjent ikke laget av gull.

Fotografiska, som verken kan kategoriseres som kunsthall eller et museum i tradisjonell forstand, men noe midt imellom en turistattraksjon og et utelivstilbud, fremstår som en useriøs lettvekter til Oslos kunstscene, hvor det allerede er flere etablerte visningssteder viet fotografi. Fotografiska jobber helst uten kuratorer og har åpningskvelden som sin modus operandi, ifølge et intervju med styreleder og majoritetseier Yoram Roth i DN. Han frister med at det ikke bare skal være mulig å se fotokunst med et glass vin i hånda på nye Deich, men at det også kan være stedet for å få seg nye venner eller rett og slett finne seg en kjæreste. Ifølge han skal Fotografiska med dette være et alternativ til «den ekskluderende» samtidskunsten.

Problemet med Fotografiska er imidlertid mer alvorlige enn et manglende kunstsyn.

Yoram Roth har inntekten sin fra gründervirksomhet og investeringer. Porteføljen rommer alt fra veldedighet, til kultur og uteliv. Som administrerende direktør for familiebedriften Roth & Son, håndterer og ivaretar han også familiens kapitalinvesteringer.

Roth er blant annet sponsor for den sionistiske verve- og opplysningskampanjen Taglit Birthright Israel, som tilbyr unge jødiske mennesker muligheten til å bli kjent med sin nasjonale «fødselsrett». Siden 1999 har organisasjonen spandert reiser på over 800.000 ungdommer til Israel. Ifølge Birthright Israel og Roth, som siteres på Birthrights nettsted, er reisene formative for de unge fordi det gir dem en mulighet for å bli kjent med et sekulært land som blant annet har fri presse, et selvstendig rettsvesen, og som støtter LGBTQ-rettigheter. Å komme til Israel er en livslang vekker uten sidestykke for en ung jøde, hevder organisasjonen, spesielt er dette viktig i ung alder for å herdes mot «de høye og sinte stemmene som er avbildet i nyhetene og i sosiale medier». Samtidig får de som reiser med Birthright Israel utdelt kart der Vestbredden ikke lenger finnes.

Roth støtter med andre ord rendyrket sionisme. Dette er revisjonistisk i en tid da Israel knebler media, myrder journalister og bedriver folkemord på palestinere. For å understreke det åpenbare: det er verken pressefrihet eller like rettigheter for alle i Israel. 22. september stormet det israelske militæret Al Jazeera i Ramallah på Vestbredden og stengte ned kontoret. Flere enn 116 journalister og fotografer er drept av israelske styrker siden 7. oktober i fjor, i tillegg til et stigende dødstall som nå teller over 41 000 sivile både på Gaza og Vestbredden. Nærmere 100.000 er rapportert skadet, og i skrivende stund regner israelske, amerikanske og europeiske bomber over Gaza, Jemen og Libanon. Ett folks «fødselsrett» blir til andres dødsdom, som Belén Fernández skriver på aljazeera.com.

«Roth støtter rendyrket sionisme»

Roths støtte til Birthright Israel er med andre ord et uttrykk for en problematisk ideologi som ikke er forenlig med Den Internasjonale Domstolens anføringer. 19. juli fastslo domstolen at palestinere lever under apartheid. Hvor mye Møller Eiendom bryr seg om dette når de nå vil huse Roths Fotografiska, gjenstår å se.

Andre problematiske investeringer Roth har gjort ble kjent under navnet The Predator Files. Rapporten førte til det som i 2022 ble Hellas sin Watergate og avslørte at politikere hadde blitt overvåket en masse av programvaren Predator. I en artikkel i Der Spiegel 5. oktober i fjor, kunne man lese at en av hovedinvestorene i Cytrox, techselskapet som utviklet Predator, er Yoram Roth. Ifølge Der Spiegel nøyde ikke Roth seg med bare å investere penger i Cytrox, han gikk inn med ytterligere 1,5 millioner dollar i Aliada, moderselskapet. Både Cytrox og Aliada har i ettertid blitt sanksjonerte og bøtelagt av amerikanske myndigheter for ulovlig spionvirksomhet. Etter artikkelen i Spiegel solgte Roth seg ut, bedyret sin uskyld og hevdet at han ikke visste hva han investerte i.

Møller Eiendom har en egen fotosamling, med rundt 1000 fotografier fra 1830-tallet til i dag. Foruten mange av Norges fremste fotografer, finner man blant annet fotohistoriske ikoner som Henri Cartier-Bresson, Diane Arbus og Nan Goldin.

Samlingen stilles allerede ut i flere av Møllers lokaler og den lånes ut til andre visningssteder, men nå skal den altså stilles ut mer permanent på Fotohuset Deich. Møller er også samarbeidspartner og initiativtager til stiftelsen Oslo Negativ, fotofestivalen som er et etablert og viktig innslag på Oslos kunstscene. Om Møller ønsker mer synlighet for samlingen sin, hva med å gi både den og Oslo Negativ fortjent og eksklusiv plass, i stedet for å låne kredibilitet til en aktør med problematisk ideologi?

Da Roth ble intervjuet i DN snakket han ikke om hvor han selv står ideologisk, han snakket heller om hvordan det står til med Norge. Om Fotografiska sin rolle i Oslo uttalte han: «Jeg vet at Oslo har vært gjennom traumer. Og at mye må bygges opp igjen. Men i det ligger også en mulighet til å tenke nytt.»

Hvis Fotografiska er et ledd i nytenkning også for Møller Eiendom, som nå også skal huse sin egen fotografisamling under samme tak som utstillingene til Roth, ser det dystert ut. Vi trenger ikke hjelp fra Roth til å lege våre traumer – vi trenger global solidaritet mot rasisme, apartheid og folkemord.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Stillingsvern

Svar til Dege

Når landets fremste ekspert på arbeidsrett, Jan Tormod Dege (Klassekampen 3. mars), bruker helgen på å svare to studenter fra Unge Høyre, tyder det på at vi har truffet en nerve. Men i sitt iherdige forsvar for jussen, glemmer Dege hvordan systemet fungerer i virkeligheten. Dege sier at det ikke er komplisert å si opp ansatte. Det er en sannhet med modifikasjoner. Saklig grunn finnes, men terskelen er svært høy. Rettspraksis slår fast at prestasjoner må ligge markant under forventningene.

Iran

Dette handler om mer enn å være for eller mot Pahlavi

Hvorfor tar Pahlavi-tilhengere så stor plass i det norske nyhetsbildet og i det offentlige ordskiftet? Jeg er selv iraner, og siden krigen brøt ut har jeg blitt spurt flere ganger: «Hvilken side står du på?» og «Er du tilhenger av monarkiet?». Pahlavi-supportere er ikke representative for alle iranske stemmer. Nyhetsbildet får det til å virke som om det er to sider av denne saken: enten er du tilhenger av prestestyret, eller så ønsker du at sønnen til sjahen, Reza Pahlavi, skal styre Iran. Situasjonen er mer kompleks og sammensatt enn det, men Pahlavi-tilhengere får det til å virke som det motsatte. Det skal være rom for å være kritisk til monarkiet og samtidig ønske et fritt, demokratisk og selvstendig Iran. Det skal være lov å være kritisk til sjahen og hans sønn, og samtidig sørge over alle livene som har gått tapt under prestestyret. Pahlavi-tilhengere får oss til å tro at hvis du ikke liker sjahen, så liker du ikke demokrati – punktum. Å avfeie sjahens brutale oppførsel mot minoriteter og si at «sønnen hans kommer til å ivareta minoriteters rettigheter», er rett og slett naivt. Denne holdningen finner vi blant Pahlavi-tilhengere, for eksempel de som ble intervjuet i Klassekampen lørdag 7.

Flyktninger

Kan ukrainske menn forskjells­be­handles?

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring et forslag om endringer i utlendingsforskriften §7-5a om midlertidig kollektiv beskyttelse for personer fordrevet fra Ukraina. Forslaget kan innebære at ukrainske menn i alderen 18–60 år som hovedregel ikke omfattes av ordningen med kollektiv beskyttelse, mens andre fortsatt vil ha tilgang til denne forenklede prosedyren. Ordningen ble etablert for å håndtere en ekstraordinær situasjon. Formålet var å sikre rask behandling av et stort antall mennesker på flukt fra krig. I stedet for individuell asylbehandling kunne man gi midlertidig kollektiv beskyttelse. Myndighetenes mål kan være å redusere ankomstnivået og sikre kapasiteten i mottakssystemet. Det kan være et legitimt hensyn. Likevel oppstår et grunnleggende spørsmål dersom én gruppe fortsatt får tilgang til ordningen, mens en annen gruppe utelukkes utelukkende på grunn av kjønn: Er dette forenlig med prinsippet om likebehandling? Grunnloven §98 slår fast at alle er like for loven og at usaklig forskjellsbehandling ikke er tillatt. Det samme prinsippet følger av likestillings- og diskrimineringsloven, som forbyr direkte diskriminering på grunn av kjønn med mindre forskjellsbehandlingen har et saklig formål, er nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. Også internasjonale menneskerettigheter er relevante. Etter Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 14 må forskjellsbehandling basert på kjønn begrunnes med særlig tungtveiende grunner. Dersom målet er å begrense antallet søkere, oppstår også spørsmålet om dette kunne oppnås gjennom mer kjønnsnøytrale tiltak. Forslaget innebærer ikke at noen mister retten til å søke individuell asylbeskyttelse.