Mariann Enge har delt denne artikkelen med deg.

Mariann Enge har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKunst

Fotografiska til Oslo? Nei takk

MØTER MOTSTAND: Yoram Roth, styreleder i Fotografiska. FOTO: LENA MUCHA, NTB/NYTMØTER MOTSTAND: Yoram Roth, styreleder i Fotografiska. FOTO: LENA MUCHA, NTB/NYT

Den 13. september kom nyheten om at den nye eieren av Deichman, Møller Eiendom, skal huse en egen Oslo-avdeling av Fotografiska. Nyheten ble presentert som om Oslo med dette hadde fått en gave. Fotografiska er visningssteder for fotografi med avdelinger i Stockholm, New York, Berlin, Shanghai og Tallinn. Det er ingen tvil om at etableringen av Fotografiske i Oslo vil gi penger i kassen til Møller Eiendom, men alt som glitrer er som kjent ikke laget av gull.

Fotografiska, som verken kan kategoriseres som kunsthall eller et museum i tradisjonell forstand, men noe midt imellom en turistattraksjon og et utelivstilbud, fremstår som en useriøs lettvekter til Oslos kunstscene, hvor det allerede er flere etablerte visningssteder viet fotografi. Fotografiska jobber helst uten kuratorer og har åpningskvelden som sin modus operandi, ifølge et intervju med styreleder og majoritetseier Yoram Roth i DN. Han frister med at det ikke bare skal være mulig å se fotokunst med et glass vin i hånda på nye Deich, men at det også kan være stedet for å få seg nye venner eller rett og slett finne seg en kjæreste. Ifølge han skal Fotografiska med dette være et alternativ til «den ekskluderende» samtidskunsten.

Problemet med Fotografiska er imidlertid mer alvorlige enn et manglende kunstsyn.

Yoram Roth har inntekten sin fra gründervirksomhet og investeringer. Porteføljen rommer alt fra veldedighet, til kultur og uteliv. Som administrerende direktør for familiebedriften Roth & Son, håndterer og ivaretar han også familiens kapitalinvesteringer.

Roth er blant annet sponsor for den sionistiske verve- og opplysningskampanjen Taglit Birthright Israel, som tilbyr unge jødiske mennesker muligheten til å bli kjent med sin nasjonale «fødselsrett». Siden 1999 har organisasjonen spandert reiser på over 800.000 ungdommer til Israel. Ifølge Birthright Israel og Roth, som siteres på Birthrights nettsted, er reisene formative for de unge fordi det gir dem en mulighet for å bli kjent med et sekulært land som blant annet har fri presse, et selvstendig rettsvesen, og som støtter LGBTQ-rettigheter. Å komme til Israel er en livslang vekker uten sidestykke for en ung jøde, hevder organisasjonen, spesielt er dette viktig i ung alder for å herdes mot «de høye og sinte stemmene som er avbildet i nyhetene og i sosiale medier». Samtidig får de som reiser med Birthright Israel utdelt kart der Vestbredden ikke lenger finnes.

Roth støtter med andre ord rendyrket sionisme. Dette er revisjonistisk i en tid da Israel knebler media, myrder journalister og bedriver folkemord på palestinere. For å understreke det åpenbare: det er verken pressefrihet eller like rettigheter for alle i Israel. 22. september stormet det israelske militæret Al Jazeera i Ramallah på Vestbredden og stengte ned kontoret. Flere enn 116 journalister og fotografer er drept av israelske styrker siden 7. oktober i fjor, i tillegg til et stigende dødstall som nå teller over 41 000 sivile både på Gaza og Vestbredden. Nærmere 100.000 er rapportert skadet, og i skrivende stund regner israelske, amerikanske og europeiske bomber over Gaza, Jemen og Libanon. Ett folks «fødselsrett» blir til andres dødsdom, som Belén Fernández skriver på aljazeera.com.

«Roth støtter rendyrket sionisme»

Roths støtte til Birthright Israel er med andre ord et uttrykk for en problematisk ideologi som ikke er forenlig med Den Internasjonale Domstolens anføringer. 19. juli fastslo domstolen at palestinere lever under apartheid. Hvor mye Møller Eiendom bryr seg om dette når de nå vil huse Roths Fotografiska, gjenstår å se.

Andre problematiske investeringer Roth har gjort ble kjent under navnet The Predator Files. Rapporten førte til det som i 2022 ble Hellas sin Watergate og avslørte at politikere hadde blitt overvåket en masse av programvaren Predator. I en artikkel i Der Spiegel 5. oktober i fjor, kunne man lese at en av hovedinvestorene i Cytrox, techselskapet som utviklet Predator, er Yoram Roth. Ifølge Der Spiegel nøyde ikke Roth seg med bare å investere penger i Cytrox, han gikk inn med ytterligere 1,5 millioner dollar i Aliada, moderselskapet. Både Cytrox og Aliada har i ettertid blitt sanksjonerte og bøtelagt av amerikanske myndigheter for ulovlig spionvirksomhet. Etter artikkelen i Spiegel solgte Roth seg ut, bedyret sin uskyld og hevdet at han ikke visste hva han investerte i.

Møller Eiendom har en egen fotosamling, med rundt 1000 fotografier fra 1830-tallet til i dag. Foruten mange av Norges fremste fotografer, finner man blant annet fotohistoriske ikoner som Henri Cartier-Bresson, Diane Arbus og Nan Goldin.

Samlingen stilles allerede ut i flere av Møllers lokaler og den lånes ut til andre visningssteder, men nå skal den altså stilles ut mer permanent på Fotohuset Deich. Møller er også samarbeidspartner og initiativtager til stiftelsen Oslo Negativ, fotofestivalen som er et etablert og viktig innslag på Oslos kunstscene. Om Møller ønsker mer synlighet for samlingen sin, hva med å gi både den og Oslo Negativ fortjent og eksklusiv plass, i stedet for å låne kredibilitet til en aktør med problematisk ideologi?

Da Roth ble intervjuet i DN snakket han ikke om hvor han selv står ideologisk, han snakket heller om hvordan det står til med Norge. Om Fotografiska sin rolle i Oslo uttalte han: «Jeg vet at Oslo har vært gjennom traumer. Og at mye må bygges opp igjen. Men i det ligger også en mulighet til å tenke nytt.»

Hvis Fotografiska er et ledd i nytenkning også for Møller Eiendom, som nå også skal huse sin egen fotografisamling under samme tak som utstillingene til Roth, ser det dystert ut. Vi trenger ikke hjelp fra Roth til å lege våre traumer – vi trenger global solidaritet mot rasisme, apartheid og folkemord.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ada lovelace-dagen

Kunstig intel­ligens og Lady Lovelaces innsigelse

I dag er det andre tirsdag i oktober, og siden 2009 er dette internasjonalt blitt kjent som Ada Lovelace-dagen, der en feirer kvinners bidrag til naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk – STEM-fagene som den engelske forkortelsen blir (Science, Technology, Engineering. Mathematics). Hvorfor Ada Lovelace – hvem var hun og hva gjør henne spesielt minneverdig? Mitt forslag til svar: For det første er hun en imponerende representant for kvinners altfor ofte forbigåtte bidrag til de nevnte fagene – til dels lenge før Madame Curie. For det andre er hun berømt for tanker og utsagn med direkte relevans for dagens offentlige diskusjon om kunstig intelligens. Og for det tredje er hun en svært god representant for en måte å tenke på som nettopp bygger den nødvendige brua mellom humaniora og STEM-fagene. Angivelige eksperter har proklamert at det skillet mellom humaniora og naturvitenskap, som C.P. Snow (1905–1980) beskrev i sitt essay fra 1959 om de to kulturene, stadig eksisterer og til og med bekreftes av «teknologiske analfabeter» som den litteraturvitenskapelig og filosofisk skolerte Karl Ove Knausgård (se Klassekampen 15.juli.25). Men for å belyse spørsmålet, kunne en gjerne tatt med at Charles Percy Snow, sønn av en kirkeorganist og korleder, hadde doktorgrad fra Cambridge i fysikk og jobba faglig med relasjoner mellom fysikk og kjemi.

Palestina

En seier for ­Palestina-bevegelsen

Forsvar Folkeretten skriver 28. september at loven mot handel med israelske bosetninger bør trekkes. Vi deler mye av kritikken, men trekker motsatt konklusjon. Lovforslaget slik det foreligger, er for svakt. Det skrev også LO i vårt høringssvar. Men at Norge nå er på vei mot et lovfestet og strafferettslig forbud mot deler av handelen med de ulovlige israelske bosetningene, er et viktig gjennomslag. Oppgaven nå er å gjøre loven sterkere. Forsvar Folkeretten har rett i at bosetningene ikke er hele okkupasjonen.

(u)kultur

Kultur med eller uten u

Spørsmål til dem det måtte angå: Når det ligger over 400 vedtatte saker i ulike ministres kontorskuffer som ikke er satt ut i livet, hva er det? Kultur? Når høyesterettsvedtak angående vindturbinene på Fosenhalvøya ikke følges, men bortforklares, er det blitt en form for kultur? Når ansvarlig departement lar boreslammet fortsatt gå ut i Førdefjorden, hører det inn under en gitt kultur? Når Miljødepartementet tillater at utslipp fra våpenfabrikken på Sætre i gamle Hurum kommune skal fortsette å gå i sjøen, mens folk langs Oslofjorden ellers jobber for å redde fjorden sin, er det en kultur med eller uten u? At alle direktiver fra EU skal innføres i Norge uten begrensning, er det nå blitt en innarbeidet norsk (u) kultur? Hvis dette er slik Norge blir styrt (trygg styring!) så er det svært mye i Norge som må få betegnelsen ukultur! Alt som er nevnt ovenfor har kommet til gjennom de siste 20 årene. Det blir sagt at ukultur ikke finnes. Betyr det at ukulturen er blitt det normale, og det må vi godta? Det er en fallitterklæring av dimensjoner!.