Mariann Enge har delt denne artikkelen med deg.

Mariann Enge har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKunst

Fotografiska til Oslo? Nei takk

MØTER MOTSTAND: Yoram Roth, styreleder i Fotografiska. FOTO: LENA MUCHA, NTB/NYTMØTER MOTSTAND: Yoram Roth, styreleder i Fotografiska. FOTO: LENA MUCHA, NTB/NYT

Den 13. september kom nyheten om at den nye eieren av Deichman, Møller Eiendom, skal huse en egen Oslo-avdeling av Fotografiska. Nyheten ble presentert som om Oslo med dette hadde fått en gave. Fotografiska er visningssteder for fotografi med avdelinger i Stockholm, New York, Berlin, Shanghai og Tallinn. Det er ingen tvil om at etableringen av Fotografiske i Oslo vil gi penger i kassen til Møller Eiendom, men alt som glitrer er som kjent ikke laget av gull.

Fotografiska, som verken kan kategoriseres som kunsthall eller et museum i tradisjonell forstand, men noe midt imellom en turistattraksjon og et utelivstilbud, fremstår som en useriøs lettvekter til Oslos kunstscene, hvor det allerede er flere etablerte visningssteder viet fotografi. Fotografiska jobber helst uten kuratorer og har åpningskvelden som sin modus operandi, ifølge et intervju med styreleder og majoritetseier Yoram Roth i DN. Han frister med at det ikke bare skal være mulig å se fotokunst med et glass vin i hånda på nye Deich, men at det også kan være stedet for å få seg nye venner eller rett og slett finne seg en kjæreste. Ifølge han skal Fotografiska med dette være et alternativ til «den ekskluderende» samtidskunsten.

Problemet med Fotografiska er imidlertid mer alvorlige enn et manglende kunstsyn.

Yoram Roth har inntekten sin fra gründervirksomhet og investeringer. Porteføljen rommer alt fra veldedighet, til kultur og uteliv. Som administrerende direktør for familiebedriften Roth & Son, håndterer og ivaretar han også familiens kapitalinvesteringer.

Roth er blant annet sponsor for den sionistiske verve- og opplysningskampanjen Taglit Birthright Israel, som tilbyr unge jødiske mennesker muligheten til å bli kjent med sin nasjonale «fødselsrett». Siden 1999 har organisasjonen spandert reiser på over 800.000 ungdommer til Israel. Ifølge Birthright Israel og Roth, som siteres på Birthrights nettsted, er reisene formative for de unge fordi det gir dem en mulighet for å bli kjent med et sekulært land som blant annet har fri presse, et selvstendig rettsvesen, og som støtter LGBTQ-rettigheter. Å komme til Israel er en livslang vekker uten sidestykke for en ung jøde, hevder organisasjonen, spesielt er dette viktig i ung alder for å herdes mot «de høye og sinte stemmene som er avbildet i nyhetene og i sosiale medier». Samtidig får de som reiser med Birthright Israel utdelt kart der Vestbredden ikke lenger finnes.

Roth støtter med andre ord rendyrket sionisme. Dette er revisjonistisk i en tid da Israel knebler media, myrder journalister og bedriver folkemord på palestinere. For å understreke det åpenbare: det er verken pressefrihet eller like rettigheter for alle i Israel. 22. september stormet det israelske militæret Al Jazeera i Ramallah på Vestbredden og stengte ned kontoret. Flere enn 116 journalister og fotografer er drept av israelske styrker siden 7. oktober i fjor, i tillegg til et stigende dødstall som nå teller over 41 000 sivile både på Gaza og Vestbredden. Nærmere 100.000 er rapportert skadet, og i skrivende stund regner israelske, amerikanske og europeiske bomber over Gaza, Jemen og Libanon. Ett folks «fødselsrett» blir til andres dødsdom, som Belén Fernández skriver på aljazeera.com.

«Roth støtter rendyrket sionisme»

Roths støtte til Birthright Israel er med andre ord et uttrykk for en problematisk ideologi som ikke er forenlig med Den Internasjonale Domstolens anføringer. 19. juli fastslo domstolen at palestinere lever under apartheid. Hvor mye Møller Eiendom bryr seg om dette når de nå vil huse Roths Fotografiska, gjenstår å se.

Andre problematiske investeringer Roth har gjort ble kjent under navnet The Predator Files. Rapporten førte til det som i 2022 ble Hellas sin Watergate og avslørte at politikere hadde blitt overvåket en masse av programvaren Predator. I en artikkel i Der Spiegel 5. oktober i fjor, kunne man lese at en av hovedinvestorene i Cytrox, techselskapet som utviklet Predator, er Yoram Roth. Ifølge Der Spiegel nøyde ikke Roth seg med bare å investere penger i Cytrox, han gikk inn med ytterligere 1,5 millioner dollar i Aliada, moderselskapet. Både Cytrox og Aliada har i ettertid blitt sanksjonerte og bøtelagt av amerikanske myndigheter for ulovlig spionvirksomhet. Etter artikkelen i Spiegel solgte Roth seg ut, bedyret sin uskyld og hevdet at han ikke visste hva han investerte i.

Møller Eiendom har en egen fotosamling, med rundt 1000 fotografier fra 1830-tallet til i dag. Foruten mange av Norges fremste fotografer, finner man blant annet fotohistoriske ikoner som Henri Cartier-Bresson, Diane Arbus og Nan Goldin.

Samlingen stilles allerede ut i flere av Møllers lokaler og den lånes ut til andre visningssteder, men nå skal den altså stilles ut mer permanent på Fotohuset Deich. Møller er også samarbeidspartner og initiativtager til stiftelsen Oslo Negativ, fotofestivalen som er et etablert og viktig innslag på Oslos kunstscene. Om Møller ønsker mer synlighet for samlingen sin, hva med å gi både den og Oslo Negativ fortjent og eksklusiv plass, i stedet for å låne kredibilitet til en aktør med problematisk ideologi?

Da Roth ble intervjuet i DN snakket han ikke om hvor han selv står ideologisk, han snakket heller om hvordan det står til med Norge. Om Fotografiska sin rolle i Oslo uttalte han: «Jeg vet at Oslo har vært gjennom traumer. Og at mye må bygges opp igjen. Men i det ligger også en mulighet til å tenke nytt.»

Hvis Fotografiska er et ledd i nytenkning også for Møller Eiendom, som nå også skal huse sin egen fotografisamling under samme tak som utstillingene til Roth, ser det dystert ut. Vi trenger ikke hjelp fra Roth til å lege våre traumer – vi trenger global solidaritet mot rasisme, apartheid og folkemord.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Matmomsen

Lavtlønns­oppgjør for velferds­staten

I Klassekampen 21. mars hadde politisk redaktør Bjørgulv Braanen en interessant kommentar om prinsippene for velferdsstaten i forbindelse med diskusjonen om å redusere matmomsen, og om dette skulle gjelde for alle eller bare for noen. Han hevdet at et prinsipp for velferdsstaten var allmenne ordninger, og følgelig måtte en nedsettelse av matmomsen gjelde alle. Å gå inn for noe annet, var å bidra til å svekke grunnlaget for velferdsstaten, prinsippet om allmenne ordninger. Det er helt riktig og viktig å holde fast på at velferdsstatens ytelser til befolkningen skal være allmenne og gjelde for alle. Men gjelder det samme for finansieringen av velferdsstaten, som hovedsakelig skjer gjennom skatter og avgifter? Det allmenne prinsippet for finansiering av velferdsstaten er at skatter og avgifter skal være rettferdige og virke omfordelende, og dermed bidra til å utjevne de forskjellene i levekår som markedsøkonomien skaper. For å få til det må skatter og avgifter nettopp ikke være like for alle. Det er derfor skattene er progressive, og det er derfor luksusvarer som bare de velhavende fra øvre middelklasse og oppover kjøper gjerne kan ilegges høyere avgifter enn dagligvarer som alle må ha, og der hvor forbruket endrer seg lite med prisen, som tannpasta og doruller.

Regjeringen

Senter­par­tiets dob­belt­spill

Var Stortinget en fotballstadion, ville forrige ukes spill ført til full storm blant fans, trenere og lagkamerater. Se bare for deg en spiller som underveis i kampen plutselig rusler over banen, tar på seg motstandernes drakt og begynner å spille for dem. Uhørt! Likevel var det dette Senterpartiet valgte å gjøre i forrige uke. Etter å ha gjort en avtale med de rødgrønne partiene om budsjettet, valgte de like godt å bryte den og å stemme sammen med høyresiden for å kutte drivstoffavgiftene. Det var en real sklitakling på eget lag. Rødgrønn er ikke en merkelapp du kan klistre på deg selv, men en politisk retning du forplikter deg til. Det handler om hva du gjør når fløyta går. Og når Senterpartiet velger løsninger som øker utslippene, svekker fellesskapet og gir mest til dem som allerede har mest, blir det vanskelig å se hvilket lag de egentlig spiller for. For det er lite rødgrønt med kutt i drivstoffavgiftene. Det selges gjerne inn som god distriktspolitikk, men i praksis er det en dyr gavepakke til dem som kjører mest og ofte har mest fra før.

Tannhelse

Tannemalje og vitamin K2

De siste dagene har NRK fortalt om medfødte tannskader og dårlig tannemalje hos nesten hvert fjerde barn i Oslo, og ingen vet hvorfor. Vitamin K2 er viktig for dannelsen av emaljen; dagens kostråd gir lite K2. Det kan være en sammenheng. Emaljen dannes fra kalsium og fosfat i blodet. Cellene som lager emaljen, trenger vitamin K2. Det er få kilder i norsk kosthold til K2: Det finnes i noen få typer moden ost og litt i animalske produkter. Sunn mat er magert kosthold, magre melkeprodukter, lite smør, lite kjøtt og mye fiber, men med lite fett blir ikke fettløselig K2 tatt opp i blodet.