EssayJubileum

Den vriene

150-åringen Arnold Schönberg satte premissene for klassisk musikk i det forrige århundret, men er fortsatt vanskelig å forstå seg på.

Magnus Andersson
KLASSISK KARIKATUR: «Den neste Schönberg-konserten», fra Die Zeit i 1913. Foto: Brandstaetter Images/Hulton ArchivesKLASSISK KARIKATUR: «Den neste Schönberg-konserten», fra Die Zeit i 1913. Foto: Brandstaetter Images/Hulton Archives

Det ble aldri som Arnold Schönberg forestilte seg rundt 1923, at tolvtonemusikken ble allemannseie og at folk på gata plystret melodiene til hans hypermoderne fremtidsmusikk. Nei, for dette er vanskelig tilgjengelige greier. Man kan til og med beskylde musikken for å være menneskefiendtlig, at den går imot akustiske prinsipper, mot naturlover, som også har et korrelat i hvordan sansene våre fungerer, og at Schönberg satte teori og intellekt foran uttrykk og kropp.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Kommentar

Norsk i Norge

For første gang siden 2020 har IFPI Norge kommet med salgsstatistikk for den norske platebransjen. Disse nye tallene klarer kunststykket å både være positive, negative og ufullstendige, men de sier litt om tingenes tilstand. IFPI representerer plateselskaper som står for rundt 90 prosent av norsk platesalg. I pressemeldingen heter det: «Det norske markedet for innspilt musikk omsatte for NOK 1,497 milliarder i 2025, en vekst på 3,9 prosent fra 2024 og hele 39,5 prosent siden 2020.» Salg av fysisk format øker, både cd og vinyl, etter en nedgang i 2024. Inntektene derfra er likevel marginale sammenlignet med strømming: Den digitale omsetningen utgjør 94,1 prosent av totalmarkedet. Men: «Til tross for dominans på hitlistene opplever norsk musikk en nedgang, og norskandelen utgjorde i 2025 17,8 prosent av markedet», kan man lese. Som kanskje betyr noe sånt som at norsk musikk har toppene, men ikke bredden – i hvert fall hva lytterappell angår. En norskandel under tjue prosent er lite. Men merk at det som i denne sammenheng regnes som norsk musikk utelater norske artister som er under platekontrakt internasjonalt. Det betyr at verken Kygo eller Girl in Red regnes med, som selvsagt endrer bildet noe. Men også hvis vi ser på Spotify-tall fra i fjor – for eksempel de 200 mest populære låtene i hvert land – er vi langt fra best i klassen på å strømme lokal musikk.

Intervju

Ballade i kroppen

Alessia Ardelean skulle gjerne invitert samtlige av Oslos rumenske romfolk til konsert på byens hipster-vinbarer.

Kommentar

Klangen av et fjell

En steikende varm julidag kjører jeg inn i Mælefjell-tunnelen mellom Seljord og Hjartdal i Telemark, og foran meg har jeg ei god mil under stein. Tunnelen er fantastisk, som alle tunneler er, når man tenker på strekningen slik den var. Ikke strekningen i seg selv, for den var og er langt finere enn dette monotone strekket, men tida det tok å kjøre strekningen tidligere sammenlikna med nå. Mens jeg kjører, teller jeg ned med skilta som sier at jeg har kjørt tre kilometer og har åtte igjen. Jeg ser lyset når jeg nærmer meg halvveis. Taket i tunnelen løfter seg, og et lyseblått lys kan lure en til å tro at dagslyset er tilbake. Men det er Statens vegvesen som vil gi førerne en følelse av lys og dag før vi skal videre like langt under stein og grus som vi til nå har kjørt.