Hvem har rett til å fortelle hvilke historier? Spørsmålet er igjen blitt aktuelt etter at det ble kjent at Nationaltheatret skal sette opp det storslagne homoeposet «Arven».
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent
I forslaget til SVs nye program er kritikken av US-imperialismen og Nato forsvunnet. Dette ble påpekt av 31 SV-medlemmer i et åpent brev til SVs ledelse i Klassekampen 15. februar. SV-ledelsen ved Torgeir Knag Fylkesnes og Gjermund Skaar svarer i Klassekampen 3. mars. De er unnvikende og gir ikke svar på de spørsmål vi stiller. SVs tilslutning til «forsvarsforliket» i Stortinget betyr et klart ja til sterkere norsk integrasjon i Nato-systemet. Skaar og Fylkesnes sier nå at «forsvarsforliket inneholder ingen føringer for at Norge skal delta i krigsoperasjoner utenlands».
Hans Ebbing og Arne OverreinDette er ikke tida for å forsvare det bestående», skriver Ole Øyvind Sand Holth i Klassekampen 6. mars. Han skriver at «mye av den kritikken Trump og hans følgere kommer med er jo vår», og at det «å avvise Trump-fenomenet som en slags kult som har oppstått fra ingenting og hjernevasket millioner av velgere, spiller rett inn i høyrepopulistenes egen fortelling». Men Trumps kritikk er ikke vår. Jeg har heller ikke sett noen hevde at Trump er en tilfeldig folkeforfører som kommer ut av det blå, eller noen kommentatorer som er «rammet av et overveldende savn etter verden av i går». Dette er stråmannsargumentasjon. Det er tvert om: Trump rir på en svær bølge av høyrepopulistisk og høyreekstrem ideologi som venstresida lenge har advart mot. Grunnlaget for Maga-bevegelsen er angrep på det liberale demokratiet, rettsstaten, humaniteten, gjerne kristne verdier.
Rolf UtgårdHva betyr det å være feminist, eller jobbe for kvinnefrigjøring, når palestinske kvinner lever under en brutal militær okkupasjon som nekter dem grunnleggende menneskerettigheter, spør Rania Jalil Al-Nahi i Klassekampen 6. mars. Hva er solidaritet i praksis? Kari Næs og Agnete Strøm, to medlemmer av Kvinnefronten, reiste rundt på okkupert Vestbredden og Gaza for å treffe medlemmer av fire palestinske kvinneorganisasjoner. Det var i 1983. I rapporten etterpå fortalte de om kvinnenes liv, hva de hadde sett og hørt om hvordan kvinnene takla den vanskelige situasjonen de levde i, hva som var viktigst for dem, og hvordan israelske myndigheter straffa dem for å være aktive i arbeidet for egne rettigheter. Mange hadde sitti i fengsel, andre hadde opplevd byarrest, hvor de måtte melde seg en gang om dagen og ikke fikk lov til å reise.
Unni Rustad