Fafo-forsker Hermann Kruses innlegg i Klassekampen 11. juni inneholder mange viktige påpekninger. Noen nøkkelfakta har imidlertid gått Kruse hus forbi.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Interessen for Forsvaret har økt kraftig de siste årene. Forsvarskommisjonens rapport og Forsvarssjefens fagmilitære råd i 2023 la grunnlag for den nye langtidsplanen som Stortinget vedtok i 2024. Planen innebærer en historisk opprustning av Forsvaret, og er senere blitt styrket ytterligere. Norge vil frem til 2036 bruke 1854 milliarder på forsvar og beredskap. Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i 2022 og usikkerheten rundt USAs langsiktige rolle i NATO har vært en vekker. Det er bred enighet om behovet for å styrke Norges forsvarsevne, og få bestrider at økte bevilgninger vil bety flere soldater, mer materiell og bedre beredskap. Likevel overser debatten ofte den mest ubehagelige realiteten: Krig handler om mennesker. Og i krig vil mennesker dø. Ingen investeringer kan fjerne denne grunnleggende sannheten.
Christian Tybring-GjeddeDen 6. juni skrev jeg at lakseskatten fra 2023 var et forsøk på å beskatte oppdrettebedriftene som brukte fellesskapets fjordallmenninger og som samtidig var beskyttet av et konsesjonssystem. Men skatten har blitt omgått fordi selskapene i stor grad har omstrukturert virksomheten. Jeg skisserte noen muligheter for å bøte på dette. En mulighet er at oppdretterne betaler en fast avgift per kg fisk produsert. Betaling for bruken av fjordallmenningene med en fast avgift per arealenhet per år er en annen mulighet.
Anders SkonhoftDet er juni, det er Pride- måned og kampen mot Prideflagget er nok en gang i full fyr. Samtidig florerer det med Facebook-innlegg, der folk sammen med et barndomsbilde av seg selv, skriver «Dette barnet kunne trengt et flagg». Det fikk meg til å innse; Det flagget så mange uttrykker at de kunne trengt som barn, flagget som ville gjort en forskjell, i mange tilfeller, kanskje betydd alt. Det flagget manglet aldri jeg. For meg vaiet regnbueflagget i vinden fra dagen jeg ble født. Og det flagget het «Anne og Bodil». De var mamma og pappas nære venner og bodde kun et lite steinkast unna leiligheten vår på Paulus plass.
Ylva Holm-Torsteinson