Israel har ikke påtatt seg ansvaret for sprengingen av personsøkere i Libanon og Syria tirsdag, men få tviler på at det er israelsk etterretning som står bak. Rundt 3000 mennesker er skadet og tolv drept etter at flere hundre personsøkere som tilhørte den libanesiske militsen Hizbollah, eksploderte tilnærmet samtidig. Angrepet kan ikke kalles annet enn terror, til tross for at personsøkerne tilhørte en milits. Eksplosjonene fant sted i utpregede sivile situasjoner, og blant de drepte er det to barn. FNs menneskerettighetssjef Volker Türk sier i en uttalelse at «å ha tusenvis av individer som mål, enten sivile eller medlemmer av væpnede grupper, uten kunnskap om hvem som var i besittelse av enhetene som eksploderte, deres plassering og omgivelser på tidspunktet for angrepet, bryter folkeretten og i den grad det er relevant, humanitærretten». EUs utenrikssjef Josep Borrell sier at angrepet hadde «store og vilkårlige følgeskader for sivile». I en uttalelse uttrykker han dyp bekymring over situasjonen, som skaper utrygghet i Libanon og øker faren for en større regional krig.
Personsøkerangrepet er spektakulært og må ha krevd betydelig kapasitet å planlegge og gjennomføre. Det ydmyker Hizbollah og egner seg samtidig til å vise fram israelsk etterretning på sitt mest kreative, slagkraftige – og ødeleggende. Israelsk etterretning har vært under press etter Hamas-angrepet 7. oktober, som ikke var fanget opp til tross for advarsler fra grensevakter. Angrepet var ikke bare grusomt og dødelig; det avdekket også svakheter i israelsk etterretning. Gårsdagens angrep kan ses som et forsøk på å gjenopprette egen ære, men til en grusom pris. Libanesiske sykehus ble overfylt av personer som manglet lemmer og hadde omfattende skader, hvorav mange var sivile.
Det er all grunn til å dele uroen til EUs utenrikssjef. Den absurde logikken i internasjonal politikk er at angrep skal svares på, slik at avgrensede aksjoner kan bli store kriger. Det regionen trenger, er fred på Gazastripa, ikke nye krigshandlinger. Til og med USA ber om forsiktighet, men Israels krigerske ledere lytter bare til seg selv.