Intervju

Hvorfor skal jeg være artist?

Tre album inn i karrieren leter Nilüfer Yanya fortsatt etter poenget med det hele.

Grubler: Alle skryter av Nilüfer Yanya, men tvilen gir seg ikke. Foto: Molly DanielGrubler: Alle skryter av Nilüfer Yanya, men tvilen gir seg ikke. Foto: Molly Daniel

En sval, dyp stemme pendler mellom bristepunkt og runde kanter mens den repeterer like I say, like I say, like I say, etterfulgt av I run away over et grungete gitarriff. Det er låta med likt-klingende tittel, og første singelslipp av Nilüfer Yanyas nye album «My Method Actor», hennes tredje i rekka.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.