Melding

Forsert bøn om nåde

Erik Poppe avsluttar demokrati-trilogien med ei allmenngjering av Quisling. Det er spekulativt, men ikkje mislukka.

Fengslande: Gard B. Eidsvoll leverer ei svært innlevande tolking av Vidkun Quisling. Foto: Agnete Brun/ SF NorgeFengslande: Gard B. Eidsvoll leverer ei svært innlevande tolking av Vidkun Quisling. Foto: Agnete Brun/ SF Norge

Quislings siste dager

(Noreg, 2024) Regi: Erik Poppe Manus: Anna Backe-Wiig, Siv Rajendram Eliassen Drama/ 2t. 26min./ Kino

Om ein ser bort frå Stein Ørnhøis kjeldenære NRK-dokudrama «Vidkun Quisling: Et liv – en rettssak» (1988), har Quisling aldri vorte portrettert på spelefilm. Når Erik Poppe – på overtid – bryt Quisling-tabuet i norsk film, gjer han det med eit portrett som til overmål prøver å allmenngjera landssvikaren. Det er tidvis anstrengt, men det gjev ein klår utgang på den laust samanknytte trilogien «Et skjørt demokrati».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Film

Serie

Mr. Scorsese

Rebecca Millers fem timer med Scorsese er prisverdig folkeopplysning, men ofrer cinefilien på fortellingens alter.

Serie

Wayward

Godt spill, sterk historie.

Film

Fran­ken­stein

Vår tids Frankenstein er Sam Altman, men «Frankenstein» er estetisk og idémessig tilbakeskodande.