Melding

Forsert bøn om nåde

Erik Poppe avsluttar demokrati-trilogien med ei allmenngjering av Quisling. Det er spekulativt, men ikkje mislukka.

Fengslande: Gard B. Eidsvoll leverer ei svært innlevande tolking av Vidkun Quisling. Foto: Agnete Brun/ SF NorgeFengslande: Gard B. Eidsvoll leverer ei svært innlevande tolking av Vidkun Quisling. Foto: Agnete Brun/ SF Norge

Quislings siste dager

(Noreg, 2024) Regi: Erik Poppe Manus: Anna Backe-Wiig, Siv Rajendram Eliassen Drama/ 2t. 26min./ Kino

Om ein ser bort frå Stein Ørnhøis kjeldenære NRK-dokudrama «Vidkun Quisling: Et liv – en rettssak» (1988), har Quisling aldri vorte portrettert på spelefilm. Når Erik Poppe – på overtid – bryt Quisling-tabuet i norsk film, gjer han det med eit portrett som til overmål prøver å allmenngjera landssvikaren. Det er tidvis anstrengt, men det gjev ein klår utgang på den laust samanknytte trilogien «Et skjørt demokrati».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Film

Film

Tidevannet ved Amrum

Dramatiske, tyske dager våren 1945 skildres på følsomt og finstemt vis.

Film

Dead Man’s Wire

Dramatisering av ei kidnapping frå 1977 prøver å kasta lys over desperat vald i dag.

Film

My Father’s Shadow

«My Fathers Shadow» er finstemt om familie, farskap og fedreland.