DebattKlima

Også staten må kontrolleres, Westeng

Gytis Blaževičius (Leder i Natur og Ungdom)Frode Pleym (Leder i Greenpeace Norge)
I ANKESAK MED STATEN: NU-leder Gytis Blaževičius og Greenpeace-leder Frode Pleym. Foto: Thomas Fure, NTBI ANKESAK MED STATEN: NU-leder Gytis Blaževičius og Greenpeace-leder Frode Pleym. Foto: Thomas Fure, NTB

I januar vant Greenpeace og Natur og Ungdom en knusende seier over staten i Oslo tingrett. Tre oljefelt ble kjent ugyldige siden staten ikke hadde kartlagt konsekvensene av klimautslippene feltene vil føre til.
Arne Westeng skriver i Klassekampen 9. september at det «er svært betenkelig at Oslo tingrett ikke avviste hele saken». Westeng virker ikke å ha fått med seg at Høyesterett i 2020 slo fast at klimakonsekvensene av petroleumsaktivitet skal konsekvensutredes på det såkalte Pud-stadiet. Likevel godkjente Olje- og energidepartementet Equinors søknad for oljefeltet Breidablikk uten at klimakonsekvensene var vurdert i det hele tatt. Søksmålet er altså ikke et politisk spørsmål, som Westeng skriver, men heller et spørsmål om juss.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Pomorfestivalen

Pomor til besvær

Klassekampen har dekket den lokale striden i Vardø om årets pomorfestival, og innsendere har fulgt opp i debattspaltene. Senterpartiordføreren i byen vil endre navnet til Vardø-dagene. Andre mener at pomor står seg. Under ligger selvsagt spørsmålet om hvordan vi skal forholde oss til Russland, men også til historien. Pomorhandelen er en fascinerende del av Vardøs spennende historie – russisk korn, tømmer og jernvarer i bytte mot norsk fisk. Man måtte jo kommunisere, og utviklet pidginspråket russenorsk: «Moja vil snakka på tvoja», sa de, og mente «Jeg vil snakke med deg». Pomorhandelen er både «merkevare» og identitet. Det er vel det siste som faller noen tungt for brystet.

Jørn Holm-Hansen,
Økonomi

Svar til Rasmussen

Rasmussen har (29. juli) rett i at jeg, basert på tidligere toner fra Rethinking Economics om Keynes og Mazzucato, mistenkte ham for å promotere keynesiansk etterspørselspolitikk. Jeg medgir at det trengs en presisering. Også fordi redaksjonen endret henvisningen min til Rethinking Economics og forandret tittelen «Keynes og Mazzucato» til «Se til Tyskland!». (Som om det skulle være et forbilde. Det motsatte var tilfellet: Det var en advarsel.) Foruten statlig investeringspolitikk hadde Keynes også en plan for hvordan det internasjonale samfunnet skulle håndtere krise- og krigstruende situasjoner skapt av vedvarende skjevheter på handelsbalansen.

Erling Torkildsen
Formuesskatt

Se til våre naboland!

Industri og Næringspartiet (INP) som jeg representerer har som et viktig mål at formuesskatten på arbeidende kapital må bort, og eiendomsskatten må fjernes. INP vil bygge et skattesystem som stimulerer til verdiskaping, investering og sosial rettferdighet – og som gir folk flest mer igjen for innsatsen. Høres det fornuftig ut? De fleste bedriftseierne mener ja. Det er utrolig vanskelig å forklare hvorfor formuesskatten er rettferdig. De som bor i Norge, må betale formuesskatt på verdier som fortsatt står i bedriften. Dette gjelder varelageret, maskinparken, med mer. Følgene av dette er at mange norske eiere må ta ut penger fra selskapet, selv når det ikke er overskudd, eller når pengene trengs for å investere videre. Vi må huske på at Norge allerede har en utbytteskatt på 37,84 prosent. Kan vi ikke heller se til våre naboland som har forstått dette? Norge trenger like konkurransevilkår som våre nordiske naboland.

Svein Otto Nilsen