Debatten knyttet til monarkisk eller republikansk styreform blir gjerne knyttet til konkrete begivenheter og da dukker den opp som sopp etter regnvær. Argumentene for eller mot er velkjente, der kortversjonen fra republikktilhengere er at det er udemokratisk at en familie skal ha monopol på statsoverhodestillingen, mens monarkistene hevder at det nåværende systemet fungerer godt og at det er gode grunner for at statsoverhodet står utenfor partier og andre særinteresser.
Skal det skje en endring, så må dette forankres i en folkeavstemning, som helst gir et klart flertall for et av alternativene. Per i dag synes det fortsatt å være et flertall for å opprettholde den nåværende ordning, men det kan likevel være tegn på at tilslutningen til monarkiet er fallende.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Også staten må kontrolleres, Westeng
DebattKlima og
I januar vant Greenpeace og Natur og Ungdom en knusende seier over staten i Oslo tingrett. Tre oljefelt ble kjent ugyldige siden staten ikke hadde kartlagt konsekvensene av klimautslippene feltene vil føre til.
Arne Westeng skriver i Klassekampen 9. september at det «er svært betenkelig at Oslo tingrett ikke avviste hele saken». Westeng virker ikke å ha fått med seg at Høyesterett i 2020 slo fast at klimakonsekvensene av petroleumsaktivitet skal konsekvensutredes på det såkalte Pud-stadiet. Likevel godkjente Olje- og energidepartementet Equinors søknad for oljefeltet Breidablikk uten at klimakonsekvensene var vurdert i det hele tatt. Søksmålet er altså ikke et politisk spørsmål, som Westeng skriver, men heller et spørsmål om juss.