KI har gjort sitt inntog i arbeidslivet. Det er bare synd at medbestemmelse ikke fulgte med. Professor i digital kultur Jill Walker Rettberg etterlyser en tydeligere KI-politikk fra fagbevegelsen, og peker spesielt på sitt eget forbund, Forskerforbundet.
Allerede abonnent? Logg inn
Lektor Klara Furuberg peker i sin kronikk på hvor sentralt allmenn lese- og skriveferdighet har vært og fremdeles er for det norske demokratiet. Vi i forskergruppa Begynneropplæring på Oslomet kunne ikke vært mer enige. Men det er feil at vi ikke forsker på lesing, eller at vi ikke er opptatt av metoder i den første leseopplæringen. Bokstavinnlæringen foregår systematisk i skolen og er tilnærmet altoverskyggende i førsteklasse. Elevene møter en lese- og skriveopplæring preget av prinsipper fra lydmetoden, blant annet fordi norsk er relativt lydrett. Dette var også tilfelle da dagens 15-åringer lærte å lese. Svake Pisa-resultater kan derfor ikke ses i direkte sammenheng med at lærerne ikke bruker lydmetoden i begynneropplæringen. Lesing er en kompleks ferdighet.
Tuva Bjørkvold, Ingvill Krogstad Svanes og 2 andreEtter å ha sett filmen «Naza» i kveld 20. oktober, leser jeg oppslaget i Klassekampen samme dag, der to skandinaviske kulturskribenter anklager filmen for å være ensidig og manipulerende. I dokumentaren møter vi IDF-soldater som forteller om mekanismene bak folkemordet som (faktisk!) fortsatt pågår, blant annet ved bruk av ekstrem overvåking og kunstig intelligens. Noen av dem sammenligner sin virksomhet som førere av drapsdroner med videospill, og flere av de intervjuede sier ting som at de bare var teknikere, at de utførte sin jobb. Pallas og Krasnik, som er intervjuet i Klassekampen, virker ikke opptatt av de uhyrlige forbrytelsene som foregår, men av at de absolutt ikke må assosieres med Holocaust. Hvorfor ikke? Og hva som er «feigt» med å vise at folk lever normale liv, har mat å spise og trygge senger seks mil fra et helvete i Gaza, der Israel har ødelagt all infrastruktur og nekter mat og medisiner å komme inn, er uforståelig. Jeg er skuffet over at Klassekampen anlegger denne vinklingen.
Marianne DahlGjedrem-utvalget har foreslått at Etikkrådet forblir tilsidesatt; Norges Bank skal nå veie finansielle hensyn tyngre opp mot folkerettsbrudd, og terskelen skal heves. Atomvåpenforbudet skal også bort – et tidligere Stoltenberg-sitat avslører blodrøde konsekvenser: «De fleste selskaper som leverer våpen til Israel, er allerede ekskludert på grunn av kjernevåpenkriteriet». Hendelsesforløpet er interessant. I august i fjor solgte Oljefondet seg ut av israelske selskaper i flere omganger: Først etter avsløringer og offentlig press, deretter etter Etikkrådets anbefaling. Det skaper reaksjoner fra Det hvite hus. Finansminister Stoltenberg forslår at det etiske rammeverket skal gjennomgås, og setter Etikkrådet på pause. Tidligere Etikkrådsleder Johan Andresen skriver at Stoltenbergs argumentasjon «er så partisk, så lite sammenhengende, og med så liten forståelse for risiko og fondets anseelse internasjonalt og i Norge, at det må være noe annet som ligger bak». Og det var jo nettopp det. Som BI-professor Pål Nygaard skriver på Facebook 15.
Oliver Leonhard Dyb