Dagboka

Billetten

Martin Årseth

Det kokte verkeleg førre helg. Den store hendinga alle snakka om. Billettane til Oasis-turneen vart lagt ut for sal. Ein måtte melde seg i ein digital kø, vente i timevis, håpe at nokon andre kom fram og kunne kjøpe til fleire og gjere det same motsett veg. Då ein kom fram i køen, kosta ikkje billettane – som var ganske dyre frå før – ikkje lenger 135 pund, men 355. Med ei klokke som tikka ned framfor deg, måtte du ta stilling til om du skulle kjøpe billettane til den prisen eller droppe det.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Trygghet

Trygghet har blitt det nye moteordet i politikken. Store partier snakker varmt og lenge om å gjøre Norge tryggere. Så da kan det jo være på sin plass å se litt nærmere på hvor trygt det er å bo her i gamlelandet. Med deg inn i helga kan du ta en skikkelig gladnyhet: På noen områder er Norge i dag tryggere enn noensinne! Det gjelder særlig om vi ser på faren for å bli drept eller å dø i ulykker på jobben. I 2025 lå tallene i bunnsjiktet på begge fronter. Arbeidstilsynet har statistikk langt tilbake over arbeidsulykker med døden til følge.

Pål Hellesnes

Ærespris

Oddbjørn Dammerud (80) på Bøler i Oslo har gjennom sitt yrkesliv i Arbeidstilsynet vært med på å redde liv. Nylig fikk han Skogbrukets HMS-utvalg sin første ærespris. I Skogbrukets utvalg som jobber for bedre helse, miljø og sikkerhet sitter representanter blant annet fra Norges Skogeierforbund, Fellesforbundet og Norsk ved-forum for vedprodusenter. De sier Dammeruds innsats har reddet både liv og helse i skogbruket. I fagbladet Norsk Skogbruk kan vi lese at Dammerud fra 1983 til 2002 var inspektør i Arbeidstilsynet, med særlig ansvar for skogbruket. Han kjente næringen godt, forbedret sikkerheten og hadde godt samarbeid med utøverne for å gjøre skogsarbeidet tryggere. Det Dammerud særlig hedres for, var at han i 1994 sendte ut et rundskriv som bestemte at antallet elever som ble undervist i motorsag og skogsmaskiner, aldri skulle være flere enn seks i hvert kull.

Ole Magnus Rapp

Gran

Grana stopper i Rana» lærte vi på barneskolen. Saltfjellet regnes som den nordligste grensa for naturlig utbredelse av gran. Men fra rundt 1950 grep staten inn og fikk satt i gang omfattende granplanting i nordre Nordland, Troms og Finnmark. Gran, som egentlig må være en uønsket introdusert art, pryder nå lier og flat mark i en rekke områder i nord. For det meste betalt av staten, inkludert sitkagran. Målet var at landsdelen skulle bli selvforsynt med tømmer, trevirke og bygningsmaterial. Nå slår Norsk institutt for bioøkonomi, Nibio, fast at den utplantede grana er hogstmoden mange steder i nord.

Ole Magnus Rapp