Anmeldelse

Ingenting tapt?

Carl Frode Tillers «Arbeidarhjerte» viser hvordan det er mulig å skrive om klassereise på en kompleks og god måte.

Tom Egil Hverven
TREVERK: Carl Frode Tiller skriver om sagbruksarbeidere ved utløpet av Namsen. Her et sagbruk i utkanten av Paris, malt av Henri Rousseau en gang mellom 1888 og 1895. FOTO: WIKIMEDIA COMMONSTREVERK: Carl Frode Tiller skriver om sagbruksarbeidere ved utløpet av Namsen. Her et sagbruk i utkanten av Paris, malt av Henri Rousseau en gang mellom 1888 og 1895. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS
Roman

Carl Frode Tiller

Arbeidar­hjerte

Roman

Aschehoug 2024, 350 sider

Carl Frode Tillers nye bok viser både kontinuitet og vilje til å bryte nytt land, så å si fra innsiden av forfatterskapet. Etter flere bøker med eksperimenter i språk og form er «Arbeidarhjerte» skrevet mer tradisjonelt realistisk, ut fra perspektivet til Trond, som jobber i UDI, Utlendingsdirektoratet. Han flytter fra Namsos til Trondheim for studier og jobb, men kutter ikke forbindelsen til familie og venner i hjembyen. Tiller forklarer noen av valgene i ukas intervju (se side 4-6). Han henviser til muntlige fortellinger hos folk han selv vokste opp med, blant sagbruksarbeidere ved utløpet av Namsen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Om da Mummi­trollet finner et pent sted i skogen – men dessverre oppdager at det bor noen der fra før.

Intervju

Jan Erik Vold er både journalist og dikter, sier han. Nå, etter 20 år, legger han ned Voldposten – kanskje.

Kommentar

«Alle» skal gi ut bok. Men noen må faktisk skrive dem.