Anmeldelse

Ingenting tapt?

Carl Frode Tillers «Arbeidarhjerte» viser hvordan det er mulig å skrive om klassereise på en kompleks og god måte.

Tom Egil Hverven
TREVERK: Carl Frode Tiller skriver om sagbruksarbeidere ved utløpet av Namsen. Her et sagbruk i utkanten av Paris, malt av Henri Rousseau en gang mellom 1888 og 1895. FOTO: WIKIMEDIA COMMONSTREVERK: Carl Frode Tiller skriver om sagbruksarbeidere ved utløpet av Namsen. Her et sagbruk i utkanten av Paris, malt av Henri Rousseau en gang mellom 1888 og 1895. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Carl Frode Tiller

Arbeidar­hjerte

Roman

Aschehoug 2024, 350 sider

Carl Frode Tillers nye bok viser både kontinuitet og vilje til å bryte nytt land, så å si fra innsiden av forfatterskapet. Etter flere bøker med eksperimenter i språk og form er «Arbeidarhjerte» skrevet mer tradisjonelt realistisk, ut fra perspektivet til Trond, som jobber i UDI, Utlendingsdirektoratet. Han flytter fra Namsos til Trondheim for studier og jobb, men kutter ikke forbindelsen til familie og venner i hjembyen. Tiller forklarer noen av valgene i ukas intervju (se side 4-6). Han henviser til muntlige fortellinger hos folk han selv vokste opp med, blant sagbruksarbeidere ved utløpet av Namsen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Sosia­lis­tenes guide gir bedre lesevei­ledning enn Marilynne Robinson.

Nordisk råd

Høyre­in­tel­lek­tu­elle i Danmark leter med lys og lykte etter høyre­dik­tere – men uten å ha lesebril­lene på.

Intervju

Bjarne Melgaard tenkte han egentlig hadde skrevet en hevnroman. Men den største hevnen er å skape, sier han.