Essay

En forelsket morgen

Jan Erik Volds kjærlighetsdikt rommer samhørighet og harmoni, men også den grunnleggende ensomheten.

I kjærlighetens vold: En yngre Jan Erik Vold med blikket vendt mot skyene. Foto: KlassekampenI kjærlighetens vold: En yngre Jan Erik Vold med blikket vendt mot skyene. Foto: Klassekampen

Å bli forelsket er ikke så trivelig som man vil ha det til,» forsikrer den unge Jan Erik Vold, i et brev til kameraten Tor Blekastad, i slutten av oktober 1962. Vold befant seg i den lille byen Goleta i California. Hit var han kommet noen uker tidligere, på et såkalt undergraduate-stipend fra Norge-Amerika-Foreningen, og skulle gå på University of California, Santa Barbara (UCSB), helt ute ved Stillehavskysten. Han hadde møtt «en pike», som det står i brevet, det var mest fint, men ikke bare lett, men «iallfall er det å leve livet», skriver Vold, «og det er det eneste man kan gjøre med livet sitt, leve det fullt og helt. Fremfor alt ikke søke etter livet, etter lykken, etter kjærlighet, eller hva man velger å kalle det».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Du skal ikke tro du er en heltemodig pressemann bare fordi du skaper støy.

Verdensarkivet

I søket etter bilder til Bokma­ga­sinet hender det man kommer over ting som er på siden av saken, men som er for gode til ikke å deles. Arkivaren presen­terer et utvalg.

Intervju

Karl Ove Knausgård går inn i det spennings­fylte feltet mellom fysikk og mystikk.