Essay

En forelsket morgen

Jan Erik Volds kjærlighetsdikt rommer samhørighet og harmoni, men også den grunnleggende ensomheten.

I kjærlighetens vold: En yngre Jan Erik Vold med blikket vendt mot skyene. Foto: KlassekampenI kjærlighetens vold: En yngre Jan Erik Vold med blikket vendt mot skyene. Foto: Klassekampen

Å bli forelsket er ikke så trivelig som man vil ha det til,» forsikrer den unge Jan Erik Vold, i et brev til kameraten Tor Blekastad, i slutten av oktober 1962. Vold befant seg i den lille byen Goleta i California. Hit var han kommet noen uker tidligere, på et såkalt undergraduate-stipend fra Norge-Amerika-Foreningen, og skulle gå på University of California, Santa Barbara (UCSB), helt ute ved Stillehavskysten. Han hadde møtt «en pike», som det står i brevet, det var mest fint, men ikke bare lett, men «iallfall er det å leve livet», skriver Vold, «og det er det eneste man kan gjøre med livet sitt, leve det fullt og helt. Fremfor alt ikke søke etter livet, etter lykken, etter kjærlighet, eller hva man velger å kalle det».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Intervju

Litte­ra­tur­kri­tikkens historie er gjennom­syret av krise­be­skri­velser. Men Sissel Furuseth tror neppe kritikken dør med det første.

Essay

Tale til Bokma­ga­sinet på 20-årsdagen.

Kommentar

De siste årenes litterære strøm­nin­ger viser at forholdet mellom menneske og natur kan tenkes mindre hierarkisk.