Reportasje

Ketsjup-­broderier på skjorta

Jokkes musikk fortsetter å treffe ungdom nå til dags – født lenge etter hans bortgang.

Mens han selv var i tjueårene: Joachim under innspillingen av «Frelst!». Foto: May-Irene Aasen (fra «Gutta: På veien med Jokke & Valentinerne», 2005)Mens han selv var i tjueårene: Joachim under innspillingen av «Frelst!». Foto: May-Irene Aasen (fra «Gutta: På veien med Jokke & Valentinerne», 2005)

For et herlig hjem, for en gøyal bror / Jeg går her og gruer meg til dagen jeg blir stor, sang Jokke, men levde ikke mange årene som «stor». 8. september ville Joachim Nielsen (1964–2000) blitt 60 år.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.