Det er publikumsrekord på Way Out West, og nesten litt amper stemning i Göteborg – alle vil jo se denne Fred Again, og alle vil stå foran. Publikum står oppå hverandre, folk trenger seg forbi, det er knuffing og surmuling. Ei jente i 20-åra mumler at «han er ikke så bra en gang» mens hun trøkker seg gjennom massen – ironisk nok i retning scenen.
Hvorfor kan det virke som om halve verden er besatt av Fred Again?