Hvorfor kan det virke som om halve verden er besatt av Fred Again?
Det er publikumsrekord på Way Out West, og nesten litt amper stemning i Göteborg – alle vil jo se denne Fred Again, og alle vil stå foran. Publikum står oppå hverandre, folk trenger seg forbi, det er knuffing og surmuling. Ei jente i 20-åra mumler at «han er ikke så bra en gang» mens hun trøkker seg gjennom massen – ironisk nok i retning scenen.
Allerede abonnent? Logg inn
Den plagede kunstneren på det store lerretet.
«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.
Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.