Hvorfor kan det virke som om halve verden er besatt av Fred Again?
Det er publikumsrekord på Way Out West, og nesten litt amper stemning i Göteborg – alle vil jo se denne Fred Again, og alle vil stå foran. Publikum står oppå hverandre, folk trenger seg forbi, det er knuffing og surmuling. Ei jente i 20-åra mumler at «han er ikke så bra en gang» mens hun trøkker seg gjennom massen – ironisk nok i retning scenen.
Allerede abonnent? Logg inn
I påsken var jeg på kinopremiere i London, og så årets mest sjarmerende og nerdete påskekrim. Hvor ingen blir drept eller skadet. Noen husker kanskje da den parkerte tilhengeren til musiker Sol Heilo ble stjålet i forfjor, med alle musikkinstrumentene hennes? Omtrent det samme skjedde med Paul McCartney i 1972, da noen brøt seg inn i en parkert varebil tilhørende roadien hans. Sol fikk heldigvis alt tilbake etter noen uker. Paul måtte vente i 51 år. Mens Sol ble frastjålet en hel instrumentsamling, mistet Paul bare en bass. Imidlertid var bassen et av de mest berømte og betydningsfulle musikkinstrumenter i det 20.
For Big Thief er bevegelse motivasjon nok.
Daniel Lopatin inntok museet og museet inntok ham.