Anders Ericson har delt denne artikkelen med deg.

Anders Ericson har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Leder

Sannhets­mi­nis­te­riet

Norges største presseorganisasjoner, mediebedrifter som VG og NRK og nettstedet Faktisk.no ønsker å etablere et nasjonalt senter for kildekritikk. Målet er å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon, forteller de i et oppslag i Dagens Næringsliv. Hvordan senteret skal fungere, vet ikke initiativtakerne ennå, men ambisjonene er ikke mindre enn at det skal være «del av den norske totalberedskapen». En prosjektgruppe skal i seks måneder finne ut hvilke tjenester, roller, ansvar og oppgaver et slikt senter skal ha. Prislappen anslås til et sted mellom 70 og 100 millioner kroner, og regningen sender initiativtakerne til staten. Til Medier24 sier Høyres Tage Pettersen at det kan være aktuelt å vri noe av pressestøtta i den retningen.

«Initiativtakerne sender regningen til staten.»

Det er grunn til å være kritisk til det alarmistiske bakteppet som males ut for å forsvare et slikt initiativ. Er det norske demokratiet og tillitssamfunnet i ferd med å forvitre? Den norske offentligheten fungerer i dag forholdsvis godt, og kontroverser blir undersøkt og debattert i etablerte medier. Påvirkningskampanjer og desinformasjon må håndteres i det daglige, og aller helst av presseorganer som er i kontakt med ulike grupper i befolkningen. Det er vanskelig å se at et senter for kildekritikk vil nå breiere ut. Faktisk.no har for eksempel ingen praktisk betydning for den norske offentligheten i dag, og det er vanskelig å se hvordan en storskalaversjon skal fungere noe bedre.

Vi har gitt teknologiselskaper uinnskrenket tilgang til borgerne, uten engang å kreve at de har en juridisk ansvarlig i Norge. Selskapene stikker av med annonsekroner som tidligere finansierte norske aviser, og betaler knapt skatt. De slipper til alt mulig søppelinnhold, som desinformasjon, reklame for plastisk kirurgi og narkotikasalg. Regulering av plattformene er avgjørende for å verne om en sunn, sannferdig norsk offentlighet. Et sannhetsministerium er det ikke. Grunnmuren i den norske offentligheten er frie, redaktørstyrte medier som står ansvarlige overfor sine lesere, presseetikken og samfunnsoppdraget. Å vri penger derfra og over til et selvgratulerende senter med uklart mandat, er et feilgrep.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Leder

Dyrtid­s­jokket

Det er økende bekymring for det rødgrønne samarbeidet etter at Senterpartiet sikret flertall for midlertidige avgifts­kutt på bensin og diesel rett før påske. Det var et brudd på budsjettavtalen som forplikter partiene til ikke å danne flertall for forslag som har «vesentlige budsjettmessige konsekvenser». Einar Lie skriver i Aftenposten at det mest underlige i saken var regjeringens passivitet og statsminister Jonas Gahr Støres fravær. I stedet ble det Jens Stoltenberg som på sedvanlig vis doserte sosialøkonomi og frykt for rentehevinger hvis Stortinget brukte for mye penger. Maktmiddelet en regjering har, er å stille kabinettsspørsmål for å tvinge uregjerlige partier – les Sp – til å gi etter. Men Trygve Slagsvold Vedum ville ikke ha bøyd seg, selv om trusselen var Støres avgang. Det er en dårlig skjult hemmelighet at Vedum er villig til å slippe til Sylvi Listhaug som statsminister noen måneder, for å få en mer lydhør Støre-regjering tilbake etter kort tid.

Etter­krigstida er over

Uten noen holdbar begrunnelse har Israel og USA gått til en brutal angrepskrig mot Iran. President Donald Trump slår stadig nye rekorder i krigsforbryterske, stormannsgale og mafiøse trusler, som til sammenlikning gjør politiske ledere i Russland, Kina og endog Iran, til nærmest siviliserte, ansvarlige og forutsigbare aktører – ledere som det både går an å forhandle og inngå avtaler med. Trump nådde et nytt bunnpunkt i påskeuka da han skrev: «Åpne det jævla stredet, dere gale jævler, ellers kommer dere til å leve i helvete – BARE VENT! Priset være Allah. President DONALD J. TRUMP». Tidligere har han truet med å bombe Iran tilbake til steinalderen.

April och tystnad

Våren ligger öde. Det sammetsmörka diket krälar vid min sida utan spegelbilder. Det enda som lyser är gula blommor. Jag bärs i min skugga som en fiol i sin svarta låda.