Anders Ericson har delt denne artikkelen med deg.

Anders Ericson har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Leder

Sannhets­mi­nis­te­riet

Norges største presseorganisasjoner, mediebedrifter som VG og NRK og nettstedet Faktisk.no ønsker å etablere et nasjonalt senter for kildekritikk. Målet er å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon, forteller de i et oppslag i Dagens Næringsliv. Hvordan senteret skal fungere, vet ikke initiativtakerne ennå, men ambisjonene er ikke mindre enn at det skal være «del av den norske totalberedskapen». En prosjektgruppe skal i seks måneder finne ut hvilke tjenester, roller, ansvar og oppgaver et slikt senter skal ha. Prislappen anslås til et sted mellom 70 og 100 millioner kroner, og regningen sender initiativtakerne til staten. Til Medier24 sier Høyres Tage Pettersen at det kan være aktuelt å vri noe av pressestøtta i den retningen.

«Initiativtakerne sender regningen til staten.»

Det er grunn til å være kritisk til det alarmistiske bakteppet som males ut for å forsvare et slikt initiativ. Er det norske demokratiet og tillitssamfunnet i ferd med å forvitre? Den norske offentligheten fungerer i dag forholdsvis godt, og kontroverser blir undersøkt og debattert i etablerte medier. Påvirkningskampanjer og desinformasjon må håndteres i det daglige, og aller helst av presseorganer som er i kontakt med ulike grupper i befolkningen. Det er vanskelig å se at et senter for kildekritikk vil nå breiere ut. Faktisk.no har for eksempel ingen praktisk betydning for den norske offentligheten i dag, og det er vanskelig å se hvordan en storskalaversjon skal fungere noe bedre.

Vi har gitt teknologiselskaper uinnskrenket tilgang til borgerne, uten engang å kreve at de har en juridisk ansvarlig i Norge. Selskapene stikker av med annonsekroner som tidligere finansierte norske aviser, og betaler knapt skatt. De slipper til alt mulig søppelinnhold, som desinformasjon, reklame for plastisk kirurgi og narkotikasalg. Regulering av plattformene er avgjørende for å verne om en sunn, sannferdig norsk offentlighet. Et sannhetsministerium er det ikke. Grunnmuren i den norske offentligheten er frie, redaktørstyrte medier som står ansvarlige overfor sine lesere, presseetikken og samfunnsoppdraget. Å vri penger derfra og over til et selvgratulerende senter med uklart mandat, er et feilgrep.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Leder

Woke 1

Mange har påstått at woke aldri har eksistert, men forrige uke ble fenomenet like fullt gravlagt. I et intervju på tv-kanalen ABC konstaterte den amerikanske kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez at «woke 1 var galskap». Med en liten latter forklarte hun at tidligere kontroversielle ståsteder var et resultat av koronanedstengingen. «Vi vurderte all politikk som kunne få oss til et bedre sted. Og vi deler mange av målene, men retorikken da er ikke den vi vil bruke i dag», fortalte hun om den strategiske og politiske vendingen i den progressive bevegelsen hun er en lede­stjerne for. I dag vil verken Ocasio-Cortez eller andre venstreorienterte kandidater kutte i finansiering av politiet, slik de tidligere har tatt til orde for.

Hvem har ansvaret?

Siden sosiale medier først så dagens lys på begynnelsen av 2000-tallet, har det vært uklart akkurat hva det var vi hadde med å gjøre. Var dette bare plattformer for brukerdrevet innhold, eller lå det en større vilje bak hva som ble vist og dermed også et større ansvar? I dag er firmaene bak de største sosiale medier-plattformene blant de største og rikeste i verden. De tjener gode penger på at det er uklart hvilket ansvar de har for innholdet som distribueres til milliarder av mennesker døgnet rundt. At selskaper som Facebook, Instagram og Youtube ikke ønsker å avklare dette, går tydelig fram av summene de er villige til å bruke for å unngå rettssaker om deres ansvar for avhengighet og eksponering for negativt materiale. De kan likevel ikke holde rettssaker unna for alltid, og nye saker venter i det amerikanske rettsvesenet. Får eierne av sosiale medier ansvaret for brukeres avhengighet og andre negative sosiale konsekvenser, kan det skape rettslig presedens for krav om endring av medienes funksjoner. Selskapene gjør allerede en del for å hindre skadelig innhold.

Må stilles til ansvar

AUF har sendt inn en rekke trusselmeldinger mot avtroppende leder Gaute Skjervø til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for vurdering. Etaten brukte bare et knapt døgn på å henlegge sakene, selv om det i Norge er ulovlig å true noen på livet eller å skremme og forfølge dem. Etter henleggelsen la AUF ut flere av meldingene på sin hjemmeside. De viser at det dreier seg om grov hets og trusler. «Slepp ut ABB han har meir å gjera her» og «Det var synd ikke Breivik fant han» er eksempler som viser at meldingene også refererer til 22. juli-terroren på Utøya, som Skjervø overlevde som 15-åring.