Anders Ericson har delt denne artikkelen med deg.

Anders Ericson har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Leder

Sannhets­mi­nis­te­riet

Norges største presseorganisasjoner, mediebedrifter som VG og NRK og nettstedet Faktisk.no ønsker å etablere et nasjonalt senter for kildekritikk. Målet er å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon, forteller de i et oppslag i Dagens Næringsliv. Hvordan senteret skal fungere, vet ikke initiativtakerne ennå, men ambisjonene er ikke mindre enn at det skal være «del av den norske totalberedskapen». En prosjektgruppe skal i seks måneder finne ut hvilke tjenester, roller, ansvar og oppgaver et slikt senter skal ha. Prislappen anslås til et sted mellom 70 og 100 millioner kroner, og regningen sender initiativtakerne til staten. Til Medier24 sier Høyres Tage Pettersen at det kan være aktuelt å vri noe av pressestøtta i den retningen.

«Initiativtakerne sender regningen til staten.»

Det er grunn til å være kritisk til det alarmistiske bakteppet som males ut for å forsvare et slikt initiativ. Er det norske demokratiet og tillitssamfunnet i ferd med å forvitre? Den norske offentligheten fungerer i dag forholdsvis godt, og kontroverser blir undersøkt og debattert i etablerte medier. Påvirkningskampanjer og desinformasjon må håndteres i det daglige, og aller helst av presseorganer som er i kontakt med ulike grupper i befolkningen. Det er vanskelig å se at et senter for kildekritikk vil nå breiere ut. Faktisk.no har for eksempel ingen praktisk betydning for den norske offentligheten i dag, og det er vanskelig å se hvordan en storskalaversjon skal fungere noe bedre.

Vi har gitt teknologiselskaper uinnskrenket tilgang til borgerne, uten engang å kreve at de har en juridisk ansvarlig i Norge. Selskapene stikker av med annonsekroner som tidligere finansierte norske aviser, og betaler knapt skatt. De slipper til alt mulig søppelinnhold, som desinformasjon, reklame for plastisk kirurgi og narkotikasalg. Regulering av plattformene er avgjørende for å verne om en sunn, sannferdig norsk offentlighet. Et sannhetsministerium er det ikke. Grunnmuren i den norske offentligheten er frie, redaktørstyrte medier som står ansvarlige overfor sine lesere, presseetikken og samfunnsoppdraget. Å vri penger derfra og over til et selvgratulerende senter med uklart mandat, er et feilgrep.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.