Anders Ericson har delt denne artikkelen med deg.

Anders Ericson har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Leder

Sannhets­mi­nis­te­riet

Norges største presseorganisasjoner, mediebedrifter som VG og NRK og nettstedet Faktisk.no ønsker å etablere et nasjonalt senter for kildekritikk. Målet er å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon, forteller de i et oppslag i Dagens Næringsliv. Hvordan senteret skal fungere, vet ikke initiativtakerne ennå, men ambisjonene er ikke mindre enn at det skal være «del av den norske totalberedskapen». En prosjektgruppe skal i seks måneder finne ut hvilke tjenester, roller, ansvar og oppgaver et slikt senter skal ha. Prislappen anslås til et sted mellom 70 og 100 millioner kroner, og regningen sender initiativtakerne til staten. Til Medier24 sier Høyres Tage Pettersen at det kan være aktuelt å vri noe av pressestøtta i den retningen.

«Initiativtakerne sender regningen til staten.»

Det er grunn til å være kritisk til det alarmistiske bakteppet som males ut for å forsvare et slikt initiativ. Er det norske demokratiet og tillitssamfunnet i ferd med å forvitre? Den norske offentligheten fungerer i dag forholdsvis godt, og kontroverser blir undersøkt og debattert i etablerte medier. Påvirkningskampanjer og desinformasjon må håndteres i det daglige, og aller helst av presseorganer som er i kontakt med ulike grupper i befolkningen. Det er vanskelig å se at et senter for kildekritikk vil nå breiere ut. Faktisk.no har for eksempel ingen praktisk betydning for den norske offentligheten i dag, og det er vanskelig å se hvordan en storskalaversjon skal fungere noe bedre.

Vi har gitt teknologiselskaper uinnskrenket tilgang til borgerne, uten engang å kreve at de har en juridisk ansvarlig i Norge. Selskapene stikker av med annonsekroner som tidligere finansierte norske aviser, og betaler knapt skatt. De slipper til alt mulig søppelinnhold, som desinformasjon, reklame for plastisk kirurgi og narkotikasalg. Regulering av plattformene er avgjørende for å verne om en sunn, sannferdig norsk offentlighet. Et sannhetsministerium er det ikke. Grunnmuren i den norske offentligheten er frie, redaktørstyrte medier som står ansvarlige overfor sine lesere, presseetikken og samfunnsoppdraget. Å vri penger derfra og over til et selvgratulerende senter med uklart mandat, er et feilgrep.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Leder

Det sitter i kulturen

For første gang ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag i Pisa-undersøkelsen. Rundt en tredel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Estland har derimot overtatt som en skolepolitisk suksesshistorie etter Finland, som nå gjør det dårligere. Estland ligger på toppen i Europa i naturfag og matte og er nest best i lesing etter Irland, selv om leseevnen til estiske elever også har en fallende tendens. Når noen land lykkes, er det lett å lete etter ting de gjør, som vi kan kopiere. Men å hente konkrete ting direkte fra et land til et annet i den tro at det skal gjøre underverker, er en komplisert affære. Det sies for eksempel at stor lærerautonomi er oppskriften på den estiske suksessen, men da underslås det gjerne at det nasjonale rammeverket også er sterkt.

Hamskiftet

Tidligere utenriks- og bistandsministre har denne uka vært innkalt til Stortingets kontrollkomité til høring om utenrikstjenesten i kjølvannet av Epstein-avsløringene. Ingen av ministrene, enten de kom fra Ap, KrF, SV eller Høyre, har hatt interesse av å si noe kritisk om kulturen. Det ville også ha rammet dem selv. Flere av dem har også gått ut og inn av verv i stiftelser som har fått støtte over bistandsbudsjettet. Epstein-filene og andre avsløringer har satt søkelyset på Terje Rød-Larsens sentrale rolle i det internasjonale freds­jetsettet, samtidig som det er blottlagt hvordan enkelte norske politikere har latt seg involvere i smøringskulturen. Viktigere er likevel avdekkingen av hvordan hele det norske freds- og konfliktbidraget endret fullstendig karakter etter Oslo-avtalen i 1993 og 1995. Daværende statssekretær Jan Egeland har vært kritisk til at man forlot tradisjonen med å bruke norske forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner, for i stedet å satse massivt på amerikanske og internasjonale tenketanker og stiftelser.

Sleper beina etter seg

Myndighetene har gjentatte ganger forsvart datasenterutbyggingen med økende behov for datakraft i Norge. I regjeringens datasenterstrategi heter det at sentrene skal bidra til styrke den norske beredskapen. Men det er overhodet ikke det som skjer. En ny rapport fra det regjeringsoppnevnte Teknologirådet, som gir råd til Stortinget og øvrige myndigheter, viser at 90 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid. Strømmen som brukes av et datasenter i Norge, kan være fullt ut disponert av en utenlandsk kunde og dermed være utilgjengelig for norske behov i en krise. Leder for Teknologirådet Sverre Gotaas sier til NRK at problemet med dagens tildelingssystem er at det ikke skiller mellom hvem som får bygge. «Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, Tiktok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata», sier Gotaas.