Dagboka

Monarki

Eg forstår det pragmatiske argumentet at kongefamilien, i alle fall gjennom dei tre kongane vi har hatt det siste hundreåret, har gjort mykje godt for å halde det norske samfunnet samla. Frå kong Haakon som sa at «jeg er også kommunisternes konge» då Noreg fekk ei revolusjonær arbeidarpartiregjering i 1928, til trikketuren til kong Olav under oljekrisa i 1973 (det var forresten eit PR-stunt) og den alltid joviale kong Harald med vitsar og godvilje.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Dagboka

Snøhvit

Tirsdag skal Stortinget bestemme om gasskraftverket på Melkøya skal elektrifiseres. Her er de folkevalgte noenlunde likt delt, og resultatet kan bli 84–85, én eller annen vei. Men det som burde interessere de folkevalgte mer, er at selve elektrifiseringen for lenge siden har startet. Statnett har fått konsesjon til å bygge kraftlinje fra Skaidi til Hammerfest, og arbeidet er i gang. En hovedentreprenør har fått jobben med prosjektet «Snøhvite Future», og milliardsummer er allerede tatt i bruk. Equinor har ikke tid til å vente på Stortinget eller lokaldemokratiet. De har allerede fått løfter om nok strøm til elektrifiseringen, som igjen vil kreve en stor og omstridt utbygging av vindkraft i Finnmark.

Tillit

I Trondheim har det blågrønne byrådet sittet i snart ett år. De er historiske på flere vis. For det første overtok de makta i byen bare så vidt, etter en valgthriller hvor det sto om én stemme. Deretter kom overgangen til parlamentarisme i juni i fjor. Høyre pekte på den tidligere Frp-eren og byråkraten Kristian Dahlberg Hauge (H) som byens første byrådsleder. Der politikerne før kunne skylde på kommunedirektøren når noe gikk galt, er byrådet nå selv ansvarlige for politikken som føres. Onsdag denne uka kom byens aller første mistillitsforslag mot byrådet.

Rassia

Forrige onsdag slo hele maktapparatet til mot seks fiskeribygder i Finnmark. 13 personer ble arrestert, alle siktet for fiskeri-kriminalitet. Ingen erkjenner straffskyld. Politiet, Fiskeridirektoratet, Tolletaten, Skatteetaten, Mattilsynet og Kystvakten deltok i en samordnet aksjon etter et halvt års hemmelig etterforskning og kartlegging. Det dreier seg blant annet om brudd på Havressursloven, som sier at marine ressurser tilhører kystbefolkningen, men er underlagt regulering og kvoteregime. De siktede skal ha deltatt i tyveri av torsk, kongekrabbe og annet av fellesskapets ressurser i havet, og mottatt dette kanskje som en annen art eller uten å registrere fangsten. Store mengder dokumenter og data er beslaglagt. Flere titalls tonn med fisk og krabbe ved de ulike mottakene blir undersøkt for å finne tyvgods.