Anmeldelse

Funny hehe

Sabrina Carpenters konvensjonelle pop finner ukonvensjonelle veier.

Eirik Blegeberg
SABRINA CARPENTER: Peiskos i Hollywood. Foto: Bryce AndersonSABRINA CARPENTER: Peiskos i Hollywood. Foto: Bryce Anderson

Sabrina Carpenter

Short n' Sweet

Album

Island/Universal

Det var ikke via den utpreget poppa popmusikken at sangteksten fikk utløp for sitt kreative potensial. Men så ble Taylor Swift leder av flokken. Og i disse dager skriver ‘em godt, veldig mange, med denne sommeren som noe ekstra ekstra. Nå snekres det nemlig pophits med snedige og vittige tekster over en lav sko – og de lages gjerne av hva Cappell Roan har døpt femininomenons, aka feminine fenomener.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.