Medier

– Et arnested for desin­for­masjon

Gründeren bak Telegram ville at plattformen skulle være en frihetens kanal. At han ble pågrepet, viser utfordringen med et «liberalt» forhold til moderering, mener medieforsker.

Endre Ugelstad Aas og Dag Eivind Undheim Larsen
Protest: Unge russere kastet i 2018 papirfly formet som Telegram-logoen i protest mot russiske myndigheters forsøk på å få tilgang på krypteringsnøkkelen til meldingstjenesten. ­Appen brukes både av myndighetene og dissidenter i Russland. Foto: Olga Maltseva, AFP/NTBProtest: Unge russere kastet i 2018 papirfly formet som Telegram-logoen i protest mot russiske myndigheters forsøk på å få tilgang på krypteringsnøkkelen til meldingstjenesten. ­Appen brukes både av myndighetene og dissidenter i Russland. Foto: Olga Maltseva, AFP/NTB

– Hvor mye og hvor strengt skal en plattform reguleres uten at det går på bekostning av ytringsfriheten? Dette er et tilbakevendende problem, sier Petter Bae Brandtzæg, professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, til Klassekampen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Bøker

NRKs egen anmelder kalte boka «søppel». Nå er Tiktok-slageren «Verity» en av de utvalgte romanene i NRKs nye lese­sat­sing.

Bibliotek

Én av fire biblio­tek­an­satte har opplevd forsøk på påvirkning, ifølge ny rapport. Skole­bi­blio­te­karen ved Valle Hovin videre­gå­ende advarer mot «mikro­sen­sur».

Medier

Pete Hegseth vil direkte­sende henret­telsen av en drapsmann. En kalkulert forråelse av den ameri­kanske kulturen, mener Arne Johan Vetlesen.