Medier

– Et arnested for desin­for­masjon

Gründeren bak Telegram ville at plattformen skulle være en frihetens kanal. At han ble pågrepet, viser utfordringen med et «liberalt» forhold til moderering, mener medieforsker.

Endre Ugelstad Aas og Dag Eivind Undheim Larsen
Protest: Unge russere kastet i 2018 papirfly formet som Telegram-logoen i protest mot russiske myndigheters forsøk på å få tilgang på krypteringsnøkkelen til meldingstjenesten. ­Appen brukes både av myndighetene og dissidenter i Russland. Foto: Olga Maltseva, AFP/NTBProtest: Unge russere kastet i 2018 papirfly formet som Telegram-logoen i protest mot russiske myndigheters forsøk på å få tilgang på krypteringsnøkkelen til meldingstjenesten. ­Appen brukes både av myndighetene og dissidenter i Russland. Foto: Olga Maltseva, AFP/NTB

– Hvor mye og hvor strengt skal en plattform reguleres uten at det går på bekostning av ytringsfriheten? Dette er et tilbakevendende problem, sier Petter Bae Brandtzæg, professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, til Klassekampen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Musikk

Øyafes­ti­valen ble i fjor utsatt for massiv kritikk. Nå slår festi­valsjef Henry Leeves tilbake og avviser hele premisset for boikott­kam­panjen.

Essay

Det er 20 år siden Tao Lin skrev det digitale mennesket inn i lit­te­ra­turen, for så å gå en helt annen vei.

Musikk

Woodstock-kulturen er død – nå står Vink-jentene på festi­val­me­nyen