Medier

– Et arnested for desin­for­masjon

Gründeren bak Telegram ville at plattformen skulle være en frihetens kanal. At han ble pågrepet, viser utfordringen med et «liberalt» forhold til moderering, mener medieforsker.

Endre Ugelstad Aas og Dag Eivind Undheim Larsen
Protest: Unge russere kastet i 2018 papirfly formet som Telegram-logoen i protest mot russiske myndigheters forsøk på å få tilgang på krypteringsnøkkelen til meldingstjenesten. ­Appen brukes både av myndighetene og dissidenter i Russland. Foto: Olga Maltseva, AFP/NTBProtest: Unge russere kastet i 2018 papirfly formet som Telegram-logoen i protest mot russiske myndigheters forsøk på å få tilgang på krypteringsnøkkelen til meldingstjenesten. ­Appen brukes både av myndighetene og dissidenter i Russland. Foto: Olga Maltseva, AFP/NTB

– Hvor mye og hvor strengt skal en plattform reguleres uten at det går på bekostning av ytringsfriheten? Dette er et tilbakevendende problem, sier Petter Bae Brandtzæg, professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, til Klassekampen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Kommentar

Henie Onstad Kunst­sen­ter er kommet på utstilling hos konkur­renten Nasjo­nal­mu­seet.

Kommentar

Nærmere hundre ganger i året skal fotball­kom­men­ta­torer treffe riktig mellom folkelig jovialitet og journa­listisk integritet.

Bøker

22. juli markerte et skille i norsk samtids­litteratur, ifølge professor Tonje Vold