Dagboka

Naturbetong

Eg bur i nabohuset til huset der Erling Viksjø budde, og kvar dag går eg fleire gonger forbi garasjen der han hadde bilen sin. Den garasjen bygde han sjølv, og det var hans første forsøk på å eksperimentere med naturbetong som fasade.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Dagboka

S.I.W.S.D

Vi har kommet dit, tenker jeg, at vi må vurdere nøye hvilke ord vi bruker når vi omtaler Donald Trump. Beskrivelsene av alt Trump gjør, bør reflektere alvoret i utviklingen til en diktator in spe. Fortsatt sammenlignes Trump med en bølle i skolegården, en pøbel! Men er vi ikke forbi det nå? Fra talerstolen under valgmøter i 2016 koketterte han med at sikkerhetsvaktene kunne banke opp folk som forstyrret møtene. Fire år senere, og underveis hadde han som president luftet ideer om å sette inn militæret mot egen befolkning og skyte demonstranter, initierte han et voldelig angrep på kongressbygningen i et forsøk på drepe demokratiet. Drastisk for en skolegårdsbølle, er det ikke? Men Trump gjør det ikke lett for oss som sitter her med ansiktet i alvorlige folder. Jeg vet at det er den minst viktige kritikken, men jeg tar meg stadig i å tenke: Faen så dum den mannen er. I USA har alle som ikke er maga-marinert, ledd seg skakke av Trumps forklaring på handelskrigen mot Canada.

Ukrainere

Det må være rart å være ukrainer i USA. Siden invasjonen i 2022 har nesten en kvart million av de seks millionene ukrainere som er på flukt, søkt tilflukt der. De har vel sett det som en trygg havn. Det kan endre seg nå. Reuters rapporterer at Trump-regjeringen jobber med å frata ukrainerne den juridiske statusen som sikrer dem opphold. Det kan åpne for omfattende deportering, på sikt. Noe slikt er det ingen i Norge som jobber med.

Giljotin

Karl den andre av England fikk 14 barn, alle uektefødte, og blant dem var James Scott, etter hvert hertug av Monmouth. For å gjøre en lang historie kort og raskt komme til mitt poeng, endte hans liv på en hoggestabbe utenfor Tower Hill i London i 1685. Bøddelen Jack Ketch lot øksa falle hele åtte ganger før hodet falt, til den frammøtte forsamlingens forskrekkelse og forlystelse, får en regne med. Båret fram av opplysningstidas idealer og de underliggende kreftene i den franske revolusjonen, er det lite å si – sett med samtidige øyne – på innføringen avw giljotin som metode for henrettelser i Frankrike fra 1792. Den ble ansett som mer human og barmhjertig enn dekapitering med øks eller henging. Forslag om å avskaffe dødsstraff ble imidlertid avvist. Offentlige henrettelser var til skrekk og advarsel, men også blodig og spektakulær underholdning for massene.