Dagboka

S.I.W.S.D

Vi har kommet dit, tenker jeg, at vi må vurdere nøye hvilke ord vi bruker når vi omtaler Donald Trump. Beskrivelsene av alt Trump gjør, bør reflektere alvoret i utviklingen til en diktator in spe.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Bygdedyr

Snart har jeg vært folkeregistrert i Bergen i 14 år, lenge nok til at jeg nesten glemmer at jeg er fra Asker. Asker en bygd og en kommune vest for Oslo og Bærum. Med om lag 100.000 innbyggere er Asker den nest mest folkerike kommunen i Akershus, etter at den slo seg sammen med Røyken og Hurum i 2020. Noe som alltid har forundret meg med Asker, er at askerbøringene har en sterk bygdementalitet. Kommunen kunne ha søkt om bystatus for lengst, men har bevisst unnlatt å gjøre det. Kommunedirektøren i Asker, Lars Bjerke, sa det en gang slik til lokalavisa: – Askerbøringene ønsker ikke å bo i en by, men i en bygd med landlige omgivelser. Jo da, før Asker ble attraktivt for personer med høy sjampanjeføring, brei aksjeportefølje og sterk motvilje mot skatt på arbeidende kapital, var Asker skikkelig «på landet». I tettstedet Vollen, for eksempel, som nå er et av de dyreste strøkene i kommunen, bodde det bare fiskere, båtbyggere og fruktbønder før i tida. Det var et nøkternt liv, selv om det var god butikk at velstående Oslo-borgere hadde landsted der ute.

Ille!

Annenhver ung kvinne i Forsvaret opplever en eller annen form for uønsket seksuell oppmerksomhet. Tallet virker skremmende høyt, men en trasig utvikling har heldigvis snudd. I 2018 opplevde tre av fire kvinner, 78 prosent, å bli seksuelt trakassert. Forsvarets forskningsinstitutt står bak undersøkelsen som i går ble presentert i Forsvarets Forum. 13.444 menige og ansatte i Forsvaret har svart på spørsmålene. Én prosent av de spurte opplyser at de er blitt utsatt for seksuelt overgrep. Det er de yngste kvinnene i Forsvaret, menige og elever, som opplever mest trakassering, 48 prosent. 18 prosent av de yngre mennene i uniform opplyser at de er blitt seksuelt trakassert i løpet av det siste året.

Varsam

Å fortelje skrekkhistorier om selskap som var for treige med å ta i bruk ny teknologi har vorte veldig populært blant næringslivsleiarar, men kvifor fortel dei aldri om selskapa som gjekk til grunne fordi dei var for raske med ny teknologi? Redaktør i Bergens Tidende Trond Olav Skrunes skriv i nyheitsbrevet sitt om mobiltelefongiganten Nokia, som var verdsleiande på 2000-talet. I dag er det ingen som har ein Nokia-telefon, og det er fordi dei var for treige med overgangen til smarttelefon og vart utkonkurrert av Iphone. Det meiner Skrunes at mediebransjen kan lære av. Ja vel, men kva kan vi lære av bokhandlarkjeda Borders, som satsa alt på bøker lagra på dvd-disker, og som mista posisjonen sin då det synte seg at det var eit daudfødt prosjekt? I dag er det noko stakkarsleg over folk og bedrifter som er skeptiske til å ta i bruk ny teknologi, men eg meiner at det som burde kjennest skamfullt, det er å hoppe ut i ny teknologi utan atterhald for å prøve å henge med. VG har til dømes hatt fleire store flausar knytt til bruk av kunstig intelligens, men då dei vert konfrontert med det, ser dei ikkje ut til å ta det så tungt. I ei sak med Vendela Kirsebom lét VG kunstig intelligens finne på eit sitat som Kirsebom aldri hadde sagt, men ein VG-representant nøyer seg med å skildre det som «ikke optimalt».