Dagboka

S.I.W.S.D

Vi har kommet dit, tenker jeg, at vi må vurdere nøye hvilke ord vi bruker når vi omtaler Donald Trump. Beskrivelsene av alt Trump gjør, bør reflektere alvoret i utviklingen til en diktator in spe.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Klar tale

Om dagens influensere synes de er innovative og tidlig ute med sine meninger, bør de ta en titt på hva deres kolleger gjorde for 7000 år siden. De cirka 6000 kjente figurene på helleristningene i Alta er verdt et studium. For hver gang man besøker steintegningene, dukker det opp nye inntrykk. Her bodde noen av våre første forfedre. Av en eller annen grunn hogde de bilder inn i svaberget med sine enkle redskaper. Kanskje snakker vi om datidas journalister, kunstnere, åndelige ledere eller influensere. For mellom 2000 og 7000 år siden er disse tegningene laget. Her kan man følge jakt på rein og elg, møte med bjørn, fiske etter kveite og hvordan våre forfedre fanget geirfugl.

Staten

Donald Trump og USA har teke over ti prosent av aksjane i mikroprosessorselskapet Intel, og vert dermed den største eigaren i selskapet. Den libertarianske republikanaren Rand Paul kallar det for sosialisme, og det er jo rett at grepet er veldig uvanleg i USA. Andre stader er det derimot ikkje så uvanleg. Nesten ein tredjedel av dei 500 mest verdifulle selskapa i verda har ein stat som hovudeigar. Og dersom det ikkje hadde fungert godt, så hadde dei jo ikkje vore blant dei 500 mest verdifulle selskapa i verda. Hovudgrunnen til denne høge delen statleg eigarskap er at meir enn hundre kinesiske selskap er på lista. Av dei ti største selskapa i Noreg er staten hovudaksjonær i seks av dei. Noreg skil seg kraftig ut, og minner meir om Kina enn om andre europeiske land når det gjeld statleg eigarskap.

Spetalen

I 2014 tok Øystein Stray Spetalen initiativ til eit antisosialistisk museum på Bygdøy, der han bur. Voksfigurer av Finn Gustavsen, Leonid Bresjnev og Mao skulle freiste tilreisande, men også skremme dei vekk frå sosialistiske idear. No er Spetalen på ny i fokus, slik han ofte er i valkampar. Han set ting på spissen, men seier også veldig mykje som ikkje er sant. I eit nesten to timar langt intervju med dei unge gutane som kallar seg for Gutta, får han leggje fram alt han meiner er gale med det norske samfunnet. Gutane har ikkje peiling på noko som helst, og difor er samtalen krevjande å sjå på. «Har du lest Sigrid Undset eller Knut Hamsun», spør Spetalen til latter frå Gutta, før han slår fast at det er umogleg å lese dei bøkene.