Kommentar

Poetisk sannhet

I Jon Fosses «Septologien» får sommerens debatt om trosbekjennelsen en slående, mulig løsning.

Liturgien som kunst: I Jon Fosses «Septologien» åpner fortelleren Asle for at trosbekjennelsen kan ses som en ­bevegelig, tolkende praksis. Foto: Hanne Marie Lenth SolbøLiturgien som kunst: I Jon Fosses «Septologien» åpner fortelleren Asle for at trosbekjennelsen kan ses som en ­bevegelig, tolkende praksis. Foto: Hanne Marie Lenth Solbø

Maleren Asle, hovedpersonen i «Septologien», er oppvokst med luthersk kristendom. I likhet med Jon Fosse, forfatteren av sjubindsverket, konverterer han til katolisismen. Etter konverteringen fortsetter han å gruble over troens innhold og Bibelens eventuelle sannhet. Etter å ha bekjent seg som «kommunist eller i alle fall som sosialist», tenker Asle ved starten av romanen over forholdet mellom religion og kunst:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

For islen­din­gene har selvsten­dig­hets­trangen vært sterkere enn kjønns­drif­ten. Lørdag skal de stemme over om de skal forhandle om å bli med i EU.

Nesten alle Oslos kom­mer­si­elle gallerier av betydning befinner seg nå vest i byen.

La oss legge framtidas samfunn på tegne­bor­det.