Kommentar

Poetisk sannhet

I Jon Fosses «Septologien» får sommerens debatt om trosbekjennelsen en slående, mulig løsning.

Liturgien som kunst: I Jon Fosses «Septologien» åpner fortelleren Asle for at trosbekjennelsen kan ses som en ­bevegelig, tolkende praksis. Foto: Hanne Marie Lenth SolbøLiturgien som kunst: I Jon Fosses «Septologien» åpner fortelleren Asle for at trosbekjennelsen kan ses som en ­bevegelig, tolkende praksis. Foto: Hanne Marie Lenth Solbø

Maleren Asle, hovedpersonen i «Septologien», er oppvokst med luthersk kristendom. I likhet med Jon Fosse, forfatteren av sjubindsverket, konverterer han til katolisismen. Etter konverteringen fortsetter han å gruble over troens innhold og Bibelens eventuelle sannhet. Etter å ha bekjent seg som «kommunist eller i alle fall som sosialist», tenker Asle ved starten av romanen over forholdet mellom religion og kunst:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

At kunst­ver­denen også er et livsstils­fe­nomen, er godt kjent. Nå har galle­ris­tene dessuten entret restaurant- og hotell­bran­sjen.

Spielbergs ønskedrøm om et nytt medie­fel­lesskap er ufattelig regressiv.

Henie Onstad Kunst­sen­ter er kommet på utstilling hos konkur­renten Nasjo­nal­mu­seet.