Det slår meg ganske tidlig i lesinga av Truls Unholts «Selvets entreprenør» at han med denne boka har skrevet alle HF-gutters drømmeroman. I alle fall er det en roman jeg selv, som forhenværende student ved landets humanistiske fakulteter, drømte om å skrive: En tekst dypt rotfesta i den europeiske modernismens tradisjon, hvor spekulativ tenkning og filosofi tar all plass, mens alt av handling skyves ut av narrativet; det er tanke, form, tvil, en forherligelse av menneskets evne til å gruble rundt seg selv og sin plass i verden.
Hvordan ble jeg meg? Truls Unholt graver i selvets tilblivelse i sin andre roman.
Exphil som kunstform
