Anmeldelse

Exphil som kunstform

Hvordan ble jeg meg? Truls Unholt graver i selvets ­tilblivelse i sin andre roman.

Meg og verden: Illustrasjonen fra Descartes’ «De Homine» viser hjernens reaksjon på eksternt stimuli. Foto: Wikimedia CommonsMeg og verden: Illustrasjonen fra Descartes’ «De Homine» viser hjernens reaksjon på eksternt stimuli. Foto: Wikimedia Commons
Roman

Truls Unholt

Selvets ­entreprenør

Roman

Tiden Norsk Forlag 2024, 210 sider

Det slår meg ganske tidlig i lesinga av Truls Unholts «Selvets entreprenør» at han med denne boka har skrevet alle HF-gutters drømmeroman. I alle fall er det en roman jeg selv, som forhenværende student ved landets humanistiske fakulteter, drømte om å skrive: En tekst dypt rotfesta i den europeiske modernismens tradisjon, hvor spekulativ tenkning og filosofi tar all plass, mens alt av handling skyves ut av narrativet; det er tanke, form, tvil, en forherligelse av menneskets evne til å gruble rundt seg selv og sin plass i verden.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

At det føles ukomfor­tabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Essay

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Nordisk råd

Litte­ra­turen er i ferd med å skilles fra den mennes­ke­lige kroppen.