Livet er oppfunnet

H.C. Andersens skjebnesvangre møte med Dickens blir gjenstand for fiksjonsmani i Hilde Østbys andre roman.

Eirik Riis Mossefinn

Boka i boka: H. C. Andersen er en kvinne, og hun er besatt av Charles Dickens i Hilde Østbys roman «Jeg elsker Dickens». Her er virkelighetens Andersen fotografert i 1862. Foto: Dansk Gyldendal

Hilde Østby

Jeg elsker Dickens

Roman

Kagge forlag 2024, 329 sider

Et sted i Dickens-mesterverket «Store forventninger» henvender jeg-fortelleren Pip seg til leseren med følgende oppfordring:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Anmeldelse

Exphil som kunstform

Hvordan ble jeg meg? Truls Unholt graver i selvets tilblivelse i sin andre roman.

Even Teistung

Meg og verden: Illustrasjonen fra Descartes’ «De Homine» viser hjernens reaksjon på eksternt stimuli. Foto: Wikimedia Commons

Truls Unholt

Selvets entreprenør

Roman

Tiden Norsk Forlag 2024, 210 sider

Det slår meg ganske tidlig i lesinga av Truls Unholts «Selvets entreprenør» at han med denne boka har skrevet alle HF-gutters drømmeroman. I alle fall er det en roman jeg selv, som forhenværende student ved landets humanistiske fakulteter, drømte om å skrive: En tekst dypt rotfesta i den europeiske modernismens tradisjon, hvor spekulativ tenkning og filosofi tar all plass, mens alt av handling skyves ut av narrativet; det er tanke, form, tvil, en forherligelse av menneskets evne til å gruble rundt seg selv og sin plass i verden.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kommentar

Poetisk sannhet

I Jon Fosses «Septologien» får sommerens debatt om trosbekjennelsen en slående, mulig løsning.

Tom Egil Hverven

Liturgien som kunst: I Jon Fosses «Septologien» åpner fortelleren Asle for at trosbekjennelsen kan ses som en bevegelig, tolkende praksis. Foto: Hanne Marie Lenth Solbø

Maleren Asle, hovedpersonen i «Septologien», er oppvokst med luthersk kristendom. I likhet med Jon Fosse, forfatteren av sjubindsverket, konverterer han til katolisismen. Etter konverteringen fortsetter han å gruble over troens innhold og Bibelens eventuelle sannhet. Etter å ha bekjent seg som «kommunist eller i alle fall som sosialist», tenker Asle ved starten av romanen over forholdet mellom religion og kunst:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn