I hvor stor grad skal norske museer ta stilling til betente politiske konflikter?
Problemstillingen er blitt satt på dagsorden i Museums-Norge i kjølvannet av krigen i Ukraina og Gaza-krigen.
– Når uerstattelige kulturminner blir ødelagt på grunn av krigshandlinger, synes jeg vi har en plikt til å si ifra. Det hører til museenes samfunnsoppdrag, sier Liv Ramskjær, generalsekretær i Norges museumsforbund.
I dag arrangerer Museusmforbundet sammen med tidsskriftet Museum og museene på Sørlandet en paneldebatt i forbindelse med Arendalsuka hvor spørsmålet om hva museer kan mene noe om, blir reist.
– Mer nølende om Gaza
Ramskjær forteller at det diskuteres mye i sektoren om hvor grensene for ytringsrommet til norske museer går. Hun påpeker blant annet at mens mange museer var raske til å tone flagg da krigen i Ukraina brøyt ut, var det litt annerledes da Israel gikk inn i Gaza etter Hamas-angrepet i oktober 2023.
For eksempel valgte både Munchmuseet i Oslo og Nasjonalmuseet å lyse opp fasadene sine med fargene i det ukrainske flagget våren 2022.
– Det er flere som har vært mer nølende med å mene noe om Gaza-krigen, sier Ramskjær.
I april valgte likevel årsmøtet i Museumsforbundet å komme med en uttalelse hvor de tok til orde for å beskytte kulturminnene i Gaza.
– Slik sett har nok museumssektoren i Norge og Sverige vært mer tydelige enn tilfellet er lenger sør i Europa, sier Ramskjær.
Kritisk til «meningstvang»
Jan Heiret, direktør ved HL-senteret i Oslo, deltar også på panelsamtalen onsdag.
– Museumsfeltet og forskningsinstitusjoner skal ikke være generelle politiske aktører og mene noe om alle dagsaktuelle samfunnsutfordringer, sier Jan Heiret, som er direktør ved HL-senteret i Oslo.
Heiret mener museene må holde seg til å mene noe om det de faktisk kan.
– Når alle for eksempel skal ta stilling til krigen i Gaza, blir jeg skeptisk. Det samme gjelder også for universitetene og andre institusjoner – jeg mener det er feil at de skal presses til å mene noe.
– De skal være frie institusjoner og så skal de som jobber der, selvfølgelig ha ytringsfrihet til å mene hva de vil.
– Skal ikke museene uttale seg om at uerstattelige kulturminner blir ødelagt i Ukraina og på Gaza?
– Det skal de åpenbart. Alt som faller innenfor institusjonenes samfunnsmandat, er jeg positiv til. Det er det jeg opplever som en meningstvang, jeg reagerer mot, sier Heiret.
– Dobbeltmoralske
Ved Nasjonalmuseet i Oslo har det vært intern uro i kjølvannet av Gaza-krigen. I våres gikk flere ansatte ut i et åpent brev stillet til museumsdirektør Ingrid Røynesdal. Noe som også ble dekket bredt av flere norske medier.
Klassekampen har snakket med en talsperson for de ansatte bak oppropet. Vedkommende har skrevet under oppropet med fullt navn, men ønsker å være anonym i media i frykt for å bli møtt med sanksjoner på arbeidsplassen.
Talspersonen forklarer at bakgrunnen for det åpne brevet var at flere av de ansatte mente den interne samtalen om hvordan museet skulle forholde seg til Gaza-krigen, var «fastlåst».
– Det var både urovekkende og problematisk. Det ble vanskelig for oss å gjøre jobbene våre fordi vi ikke fikk noen retningslinjer for arbeidet, men kun instrukser om hva vi ikke skulle si og gjøre. For eksempel fikk vi ikke lov til å formidle noe av den palestinske kunsten museet har i sin egen samling. Ei heller kunstverk som tok for seg fred og forsoning, sier talspersonen.
Klassekampen har forelagt kritikken for Nasjonalmuseets presseavdeling, men de ønsker ikke å kommentere påstander fra anonyme kilder.
De ansatte som har skrevet under oppropet, opplever at Nasjonalmuseets holdning overfor Gaza-krigen har stått i skarp kontrast til hvordan museet opptrådte da Russland invaderte Ukraina i 2022.
– At man som museum behandler det som skjer i Ukraina og Palestina så forskjellig blir dobbeltmoralsk.
Trenger ikke ta side
Samtidig har Nasjonalmuseet stilt seg bak uttalelsen som kom fra Museumsforbundet i april hvor det tas til orde for å beskytte kulturminner i Gaza.
– Dette viser vel at Nasjonalmuseet har tatt stilling?
– Vi mener museet kan og må gjøre mer, sier talspersonen.
– Et museum skal vel først og fremst drive forvaltning og formidling av kulturarven – ikke engasjere seg i den løpende samfunnsdebatten?
– Det er en del av Nasjonalmuseets visjon at man skal reflektere samfunnet og tida vi lever i. Det har tidligere betydd at vi for eksempel responderer på store hendelser i verden, på ulike vis. Det kan være ved å dele aktuelle kunstverk i sosiale medier, arrangere en pop-up-utstilling eller andre arrangementer. Det kan man også gjøre uten å uttale en politisk mening eller «ta side».
Det opplyser Nasjonalmuseet at det gjør. Blant annet har museet et verksted om palestinsk broderi på trappene.
Også Liv Ramskjær i Museumsforbundet mener norske institusjoner skal kunne engasjere seg i sentrale samfunnsspørsmål.
– Også museer skal kunne ytre seg om vanskelige tema som diskuteres i samtida. Det kan man gjøre for eksempel ved å rope varsko når sentrale deler av kulturarven står i fare for å bli utslettet. Det er det fullt mulig å gjøre uten at man tar side med en av partene i en konflikt, sier Ramskjær.
Rettelogg 14. august 2024: I første versjon av saken ble den anonyme talspersonen sitert på at Nasjonalmuseet først ble med på et opprop for å beskytte kulturminner i Gaza etter «stort press internt og fra det norske museumsmiljøet». Det sitatet er fjernet i en oppdatert versjon. Uttalelsen ble ikke forelagt Nasjonalmuseet og medfører heller ikke riktighet. En opplysning om et kommende broderiverksted er også lagt til i ettertid. Red.