Melding

Kunsten å spora av

Dei symboltunge kvinnehistoriene hos Tormod Haugland fengjer ikkje, men i detaljane glimtar det av gull.

Vekk: Ei forsvunne ku byr på utfordringar i "Sirenene". Gravering av Bernard Essers frå 1930. Foto: Rijksmuseum Amsterdam, Wikimedia CommonsVekk: Ei forsvunne ku byr på utfordringar i "Sirenene". Gravering av Bernard Essers frå 1930. Foto: Rijksmuseum Amsterdam, Wikimedia Commons

Tormod ­Haugland

Sirenene

Roman

Forlaget Oktober 2024, 256 sider

Sirenene» av Tormod Haugland vart ei forvirrande lesaroppleving for meg. Handlinga er både kvardagsleg og usannsynleg, full av gjentakingar, men samtidig kaotisk. Er det realisme eller symbolisme, sjølvbiografi eller fri fantasi? Eg har kome til at svaret må vere: Ja, alt det der. Å vere dratt mellom motstridande krav og impulsar er det sentrale temaet, og det doble blikket på verda som det gir, pregar heile komposisjonen. Forvirringa er del av i estetikken.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Tor Åge Bringsværd etterlater oss med verdener.

Essay

Hos Torborg Nedreaas gis det utsatte mennesket språk og verdighet.

Nordisk råd

Må framgang i feminismen alltid handle om å tenke nytt?