Essay

Kunnskapens nye former

Når vår viten om verden primært finnes som elektronisk informasjon, får det dramatiske følger – også for hva det vil si å vite, viste Jean-François Lyotard.

Framsynt: Filosofen Jean-François Lyotard fotografert ville fylt 100 år i dag. Her er han fotografert i 1995, av en kunstner og filosof han selv var inspirert av, israelsk-franske Bracha L. Ettinger. Foto: Bracha L. Ettinger/Wikimedia CommonsFramsynt: Filosofen Jean-François Lyotard fotografert ville fylt 100 år i dag. Her er han fotografert i 1995, av en kunstner og filosof han selv var inspirert av, israelsk-franske Bracha L. Ettinger. Foto: Bracha L. Ettinger/Wikimedia Commons

Utgivelsen «The Postmodern Condition: A Report on Knowledge»(1984) gjorde på kort tid Jean-François Lyotard til et varemerke i vestlig universitetskultur. Den franske filosofen, som var kjent for begrepene "store og små fortellinger", ble markedsført som «postmodernismens teoretiker». Merkelappen skyldtes vel å merke ikke hans egne forsøk på å betegne sin posisjon, men en gruppe amerikanske akademikere som leste boken som et sofistikert bidrag til en post-modernisme-debatt. Debatten hadde versert i USAs arkitektur-, kunst- og litteraturmiljøer på 1970-tallet.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Bokmagasinet

Fotoessay

Mobil­ka­me­raet gjør foto­gra­fiene våre stadig mer like. Hans-Olav Forsangs bilder utgjør en motkraft.

Intervju

Arbei­der­sio­nis­tene drømte om et sosia­listisk ideal­sam­funn. Historien la utopien i grus.

Kommentar

Er Litteratur-Norge full­sten­dig dominert av identi­tets­po­li­tikken?