Essay

Kunnskapens nye former

Når vår viten om verden primært finnes som elektronisk informasjon, får det dramatiske følger – også for hva det vil si å vite, viste Jean-François Lyotard.

Framsynt: Filosofen Jean-François Lyotard fotografert ville fylt 100 år i dag. Her er han fotografert i 1995, av en kunstner og filosof han selv var inspirert av, israelsk-franske Bracha L. Ettinger. Foto: Bracha L. Ettinger/Wikimedia CommonsFramsynt: Filosofen Jean-François Lyotard fotografert ville fylt 100 år i dag. Her er han fotografert i 1995, av en kunstner og filosof han selv var inspirert av, israelsk-franske Bracha L. Ettinger. Foto: Bracha L. Ettinger/Wikimedia Commons

Utgivelsen «The Postmodern Condition: A Report on Knowledge»(1984) gjorde på kort tid Jean-François Lyotard til et varemerke i vestlig universitetskultur. Den franske filosofen, som var kjent for begrepene "store og små fortellinger", ble markedsført som «postmodernismens teoretiker». Merkelappen skyldtes vel å merke ikke hans egne forsøk på å betegne sin posisjon, men en gruppe amerikanske akademikere som leste boken som et sofistikert bidrag til en post-modernisme-debatt. Debatten hadde versert i USAs arkitektur-, kunst- og litteraturmiljøer på 1970-tallet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Vitsen med bokan­mel­delser er ikke å få folk til å lese.

Nordisk råd

I to tiår hadde Island en fjern­syns­fri dag i uka. Nå er holdningen til ny teknologi en annen.

Intervju

Frihets­be­grepet har lange røtter, hevder Quentin Skinner. Han minner om at det fantes frihet før libe­ra­lismen.