Essay

Kunnskapens nye former

Når vår viten om verden primært finnes som elektronisk informasjon, får det dramatiske følger – også for hva det vil si å vite, viste Jean-François Lyotard.

Framsynt: Filosofen Jean-François Lyotard fotografert ville fylt 100 år i dag. Her er han fotografert i 1995, av en kunstner og filosof han selv var inspirert av, israelsk-franske Bracha L. Ettinger. Foto: Bracha L. Ettinger/Wikimedia CommonsFramsynt: Filosofen Jean-François Lyotard fotografert ville fylt 100 år i dag. Her er han fotografert i 1995, av en kunstner og filosof han selv var inspirert av, israelsk-franske Bracha L. Ettinger. Foto: Bracha L. Ettinger/Wikimedia Commons

Utgivelsen «The Postmodern Condition: A Report on Knowledge»(1984) gjorde på kort tid Jean-François Lyotard til et varemerke i vestlig universitetskultur. Den franske filosofen, som var kjent for begrepene "store og små fortellinger", ble markedsført som «postmodernismens teoretiker». Merkelappen skyldtes vel å merke ikke hans egne forsøk på å betegne sin posisjon, men en gruppe amerikanske akademikere som leste boken som et sofistikert bidrag til en post-modernisme-debatt. Debatten hadde versert i USAs arkitektur-, kunst- og litteraturmiljøer på 1970-tallet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Blad, blad, blad

Hva rører seg i rørsla?

Intervju

Erlend O. Nødtvedt har brukt ei reinare romanform for å drama­ti­sere klasse­kam­pen i Bergen anno 1920. Ikkje eingong Lilli Bendriss har fått plass.

Nordisk råd

Når tårene brenner bak øyelokkene og hårene reiser seg på armene, da vet du at det er poesi.