Dagboka

Heimen

Det er kjekt å reise til ein framand by og bu i heimen til nokon som er vekkreist for ein grei penge. Heldigvis finst det ein nettstad som formidlar den typen overnattingar. Airbnb er slik ei glede for oss reisande. Men fordi vi reiser så mykje, er det mogleg å leige ut profesjonelt, og det fører til prisaukar som gjer at vanlege folk i byar som Paris og Barcelona ikkje har råd til å bu der og vert pressa ut av byen. Det har det vore protestar mot i slike byar i fleire år, og i sommar fekk innbyggjarane i Barcelona nok. Dei aksjonerte ved å oppsøkje turistar på restaurantar og sprute vatn i andletet på dei.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Leid jord

Har man, som undertegnede, lest litt historie, vet man at Norge, i kontrast med flere land i Europa, har vært et land preget av selveiende bønder. I mange land var bondebefolkningen i stor grad leilendinger, det vil si at en adelsperson, eller kanskje kirka, eide jorda. Og så måtte de som drev den, betale en del av produksjonen til eieren. I vikingtida var Norge stort sett befolka av selveiende bønder. Så bredte leilendingsvesenet om seg etter 1300-tallet, før landet fra 1700-tallet og utover igjen ble preget av selveiende bønder. Men de siste 50 årene har det snudd – riktignok på en litt annen måte enn forrige gang. Statistisk sentralbyrå (SSB) kunne nylig opplyse at mens leid jord utgjorde bare 15 prosent av jordbruksarealet i 1969, hadde det steget til hele 50 prosent i 2025.

Samisk

I disse dager er det 70 år siden Kirke- og undervisningsdepartementet nedsatte en komité for «å utrede samespørsmålet». Åtte menn ble plukket ut, og førstekonservator Asbjørn Nesheim ved Norsk Folkemuseum i Oslo var leder. I komiteen var blant annet lensmannen i Kautokeino, ordføreren i Porsanger, lappefogden i Nordland og formann i Samisk selskap i Oslo. Et forslag om å ta inn en samisk kvinne ble avslått av departementet av budsjettmessige hensyn. Bakgrunnen var en bekymring fra kringkastingssjef Kaare Fostervoll for de «mangeartede problemene som knytter seg til samenes sosiale og kulturelle stilling i vårt land». Komiteen utredet og kom med konkrete forslag av økonomisk og kulturell art, samt helsesituasjonen og boligforhold. Dette var nybrottsarbeid, og den 89 sider lange rapporten var ny lesning for mange.

Bly

Tromsø kommune, som sliter økonomisk og er på Robek-lista, har prøvd å vri seg unna, men Statsforvalteren har bestemt. Kommunen som grunneier er pålagt å rydde opp i blyforurenset grunn på den nå nedlagte skytebanen i Tromsdalen. Skytebanen ble stengt for et år siden, og planen for opprydding må være klar før 15. desember i år. Siden 1950-årene har skytebanen vært i aktiv bruk, og man antar at mange tonn bly nå ligger lagret i sedimentene. Problemet er at små bekker nå bringer forurenset vann med seg. Bly, som er et helseskadelig tungmetall, blir målt i et stort område, også rundt skytebanen. Kommunen ønsket først at Forsvaret skulle ta ansvaret, ettersom de benyttet banen for lenge siden.