DebattDen norske kirke

I god tro?

Kåre Bakken (Bergen)

Anne Jorunn Kydland (Klassekampen 6. juli) viser til mitt innlegg i Klassekampen 4. juli under tittelen «Mon tro» når hun mener at jeg bør lese Jon Fosse sin bok «Septologien» for å forstå dybden i både trosbekjennelsen og Fadervår. At Jon Fosse er en stor forfatter hersker det ingen tvil om – man havner ikke i Grotten uten å ha fantasien i orden! Men uansett hans dype funderinger over livets store spørsmål, kommer en ikke til annen konklusjon enn at man må tro – tro på det Den norske kirke predikerer. Er du så dristig å kreve noe form for bevis, er du formodentlig en synder, og hvor du da havner hen når livet tar slutt må gudene vite – Den norske kirke vet det øyensynlig ikke!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Skole

Skurdal og skolen

I lederartikkelen 22. januar gir Mari Skurdal en skjev fremstilling av hva jeg har gjort og står for i skolepolitikken. Hun skriver at norsk skole har vært preget av to trender siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006. Den ene er at vi gikk bort fra kunnskapsmål. Den andre er at vi «hasteinnførte» digitale enheter. «Dette passet fint i hop med høyresidas vektlegging av valgfrihet og nyttetenkning», skriver Skurdal og viser til at det var jeg, fra Høyre, som sto bak Kunnskapsløftet.

Kristin Clemet
Religion

Drøm og virke­lighet

Hva er virkelig? Så spør Jørg Arne Jørgensen i Klassekampen 22. januar. Han nevner som eksempel et tilsynetalende «overnaturlig» sammentreff: Carl Gustav Jung hadde besøk av en kvinnelig klient da angivelig «en skarabé (en sjelden bille og et sentralt symbol i egyptisk religion) flyvende inn vinduet idet han snakker med en klient om hennes drøm om en skarabé.» Billen som kom flyvende var nok ikke en skarabé, men en gullbasse. Den er vakkert metallgrønn eller gullglinsende eller bronsefarget. De kan ofte ligne mye på de grønne skarabésmykkene som er i handelen. Men gullbassene er avgjort ikke sjeldne, hverken i Sceits (hvor Jung befant seg) eller i Norge.

Pål Jensen
Iran

De dreper når ingen ser

Torsdag 8. januar ringte søsteren min fra Ahvaz. Hun fortalte at hun hadde vært ute i gatene sammen med min mor på 70 år, mine tanter og folk i alle aldre. Dette var ikke ungdom alene. Det var hele befolkningen. Regimet brukte tåregass.

Parichehr Taheri