DebattDen norske kirke

I god tro?

Kåre Bakken (Bergen)

Anne Jorunn Kydland (Klassekampen 6. juli) viser til mitt innlegg i Klassekampen 4. juli under tittelen «Mon tro» når hun mener at jeg bør lese Jon Fosse sin bok «Septologien» for å forstå dybden i både trosbekjennelsen og Fadervår. At Jon Fosse er en stor forfatter hersker det ingen tvil om – man havner ikke i Grotten uten å ha fantasien i orden! Men uansett hans dype funderinger over livets store spørsmål, kommer en ikke til annen konklusjon enn at man må tro – tro på det Den norske kirke predikerer. Er du så dristig å kreve noe form for bevis, er du formodentlig en synder, og hvor du da havner hen når livet tar slutt må gudene vite – Den norske kirke vet det øyensynlig ikke!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Rikdom

Bør vi beskytte ­rikingene mot seg selv?

Den 26. november leste jeg i Aftenposten om eiendomsinvestor Nick Tollefsen, som er i gang med et gigantisk boligprosjekt på Ris i Oslo. For å få til dette har han kjøpt tre nabotomter. Han river like godt det som står der fra før. Han skal nå få opp en luksusvilla på 800 kvadratmeter, samt en gjestebolig på 260. Tollefsen eier mange andre boliger i Oslo-området, fritidsboliger i Kragerø, hytter i Hallingdal og på Hardangervidda. Og han er ikke alene: Det finnes flere slike investorer, som legger beslag på store områder.

Andrew P. Kroglund
Litteratur

For sale: Baby shoes, never worn

På teppet-redaksjonen har en referanse til en meget kort og velkjent tekst gjengitt i overskriften, som vanligvis tillegges forfatter og nobelprisvinner Ernest Hemingway. Men det er feil når På teppet kaller dette «Hemingways berømte seksordsdikt». Hele poenget er at det er en novelle, ofte omtalt som verdens korteste novelle. Teksten inneholder alle de viktigste innholdselementene en novelle normalt består av: en eller få hovedpersoner, handlingsforløp rundt ett tema, en vending i teksten og/eller en overraskende slutt.

Terje Skaufjord
Lov og rett

Vår tur snart?

De store advokatfirmaene bryter daglig arbeidsmiljøloven, med vitende og vilje. Departementene, anført av Justisdepartementet, bryter daglig offentlighetsloven, med vitende og vilje. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun søker om dispensasjon fra byggeforbudet i strandkanten, vel vitende om at hun i kraft av sin posisjon vil få lokalpolitikerne i Farsunds støtte. Ikke noe av dette får konsekvenser. Er det snart vår tur til å velge lover vi vil bryte – uten konsekvenser?.

Jan H. Landro