DebattPoesi

Om essayet Fredrik Parelius har skrive for Bokmagasinet

Eg vil berre påpeike at sitatet han har saksa ifrå «Ein filleting som døden» er frå eit dikt som heilt spesifikt omhandlar mottakinga av Yahya Hassans «Yahya Hassan», og det bør nok helst lesast i den konteksten. Der uttrykker det ein generell og velgrunna skepsis som mange poetar (i mi erfaring) har til å la medieoffentlegheita definere litterær kvalitet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Krf

Ord for dagen

Torsdag 11. juni kunne man lese i Klassekampen at noen fra KrF skulle slå et slag for verdien av menneskeliv. Som en del av deres vedvarende kamp mot abort planlegger de en demonstrasjon foran Stortinget i dag. Den som vil at KrF skal gå inn for at abort skal gjøres tilgjengelig på bensinstasjoner, kan møte opp med en plakat som sier «Palestinere er også fostre».

Atomvåpen

Atomvåpen og SVs krise

Med Norges tilknytning til en ny, europeisk/fransk atomstrategi, vil det store «forsvarsforliket» som SV er med på, integreres med denne strategien på alle nivåer – politisk, økonomisk, institusjonelt og militært. I sitt velmenende innlegg mot atomvåpen i Klassekampen 12. juni er SVs leder, Kirsti Bergstø, taus om dette. Det betyr at SV ikke kan støtte «forsvarsforliket» videre uten selv å bli støttespiller for den nye omdreiningen i atomopprustningen, nå under fransk «ledelse». Denne tausheten er talende for det sikkerhets- og forsvarspolitiske nivået i SV – det klareste vitnemålet for SVs eksistensielle krise, partiet som ble grunnlagt på motstand mot Nato og mot Norges integrering i USAs atomstrategi. Partilederens innlegg ble publisert dagen etter at SV ga fornyet tilslutning til forsvarsforliket i Stortinget – som om forsvarsforliket og kampen mot atomvåpen forekommer i to forskjellige verdener uten sammenheng med hverandre. SV er ikke lenger i stand til å framstå som et selvstendig og nødvendig alternativ i norsk politikk.

Integrering

Når nordmenn blir innvand­rere

Tuva og Ronny fra NRK-serien «Tuva & Ronny: Eit lite hotell i Hellas» er blitt klaget inn til Kringkastingsrådet på grunn av språkbruken. Men det er noe annet som får meg, og antagelig mange andre innvandrere, til å reagere: Mangelen på kulturkompetanse, og at NRK bidrar til å normalisere den. Vi som kommer til Norge for å jobbe, forventes å bli en del av samfunnet fra dag én. Vi skal lære språket raskt, forstå normene og følge de uskrevne reglene. Gjør vi noe annerledes, selv ubevisst, får det ofte konkrete konsekvenser. Jeg protesterer ikke mot dette. Bor man i et samfunn, må man også tilpasse seg det. Derfor er det påfallende å se et norsk ektepar flytte til Hellas for å drive hotell uten å sette seg særlig inn i verken språk, kultur eller lokale rammevilkår. Jeg støtter drømmen deres og håper de lykkes.