I Klassekampen 10. juli beskylder forfatter Ole Robert Sunde undertegnede for å levere en «dårlig analyse» i NRK P2s Urix. Det er ikke helt enkelt å forstå hva forfatteren mener, men la meg gjøre et forsøk. I motsetning til hva Sunde hevder, har ikke jeg påstått at Biden er dement. Det jeg derimot har hevdet, er at Biden preges av alderen, noe som ble åpenbart for alle som fulgte debatten mot Trump. Og at han dermed, av hensyn til landet, ikke bør stille som kandidat for en ny fireårs periode. Sunde mener at Biden ikke kan trekke seg fordi da faller partiet sammen. Jeg er uenig, og mener at Biden bør trekke seg også av hensyn til partiet. Bidens debatt var ikke bare et dårlig øyeblikk, det var en politisk katastrofe. Fremfor å motbevise bekymringene til velgerne, bekreftet Biden det et stort flertall av amerikanske velgere allerede mente: Biden er for gammel for jobben. Det er vanskelig, nær umulig for Biden å forandre det inntrykket før valget. Og skulle han mot formodning bli gjenvalgt, vil det umiddelbart bli stilt spørsmål ved hvem som egentlig styrer USA.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
I god tro?
DebattDen norske kirke
Anne Jorunn Kydland (Klassekampen 6. juli) viser til mitt innlegg i Klassekampen 4. juli under tittelen «Mon tro» når hun mener at jeg bør lese Jon Fosse sin bok «Septologien» for å forstå dybden i både trosbekjennelsen og Fadervår. At Jon Fosse er en stor forfatter hersker det ingen tvil om – man havner ikke i Grotten uten å ha fantasien i orden! Men uansett hans dype funderinger over livets store spørsmål, kommer en ikke til annen konklusjon enn at man må tro – tro på det Den norske kirke predikerer. Er du så dristig å kreve noe form for bevis, er du formodentlig en synder, og hvor du da havner hen når livet tar slutt må gudene vite – Den norske kirke vet det øyensynlig ikke!