At Haiti har vært preget av kaos de siste årene, er det ikke tvil om. Etter at landets president Jovenel Moïse ble skutt og drept i 2021, har det gått fra vondt til verre. 2500 mennesker ble enten drept eller skadet i gjengvold i landet i årets første kvartal, ifølge FN.
I slutten av juni ankom omsider deler av en FN-støttet styrke fra Kenya som verden håper skal få bukt med gjengvolden. Haiti ba om øyeblikkelig bistand for å stanse gjengene som kontrollerer rundt 80 prosent av hovedstaden Port-au-Prince. De rundt 200 kenyanske politifolkene er del av en større styrke på 2500 som skal komme på plass i løpet av denne måneden. Det er fjerde gang en utenlandsk militærintervensjon skjer i Haiti. Om de vil klare å gjenopprette ro, gjenstår å se.
Men Haiti sliter også med et annet problem som haster minst like mye: hungersnød. Rundt fem millioner mennesker, nesten halvparten av befolkningen, står overfor akutt matusikkerhet og sliter med å brødfø seg selv, ifølge Verdens matvareprogram WFP. Ett av fire barn i Haiti lider av kronisk underernæring, ifølge Unicef, som også har slått alarm om at flere barn blir tvunget til å slutte seg til de væpnede gjengene. I takt med dette har matprisene skutt i været. Ifølge det haitiske instituttet for statistikk og informasjon (IHSI) har prisene på fisk steget med 60 prosent på ett år, mens ris steg med 50 prosent.
Haiti er et avde fattigste landene i verden og har lenge hatt et problem med sult. Men det har blitt enda verre som følge av gjengvolden, ifølge Al Jazeera. Internasjonale hjelpeorganisasjoner har advart om den voksende krisa i månedsvis. Økt sult fører til økt desperasjon og fare for rekruttering til gjenger. Det er viktig å skape trygghet i Port-au-Princes gater, men problemene knyttet til gjengvold vil ikke forsvinne så lenge sulten rår.