Akkurat nå

Woke

Jeg lurer på om jeg er woke. Det er litt sensitivt å innrømme, for dette er jo et skjellsord. Men jeg trodde det innebar at man anstrenger seg litt for ikke å tråkke andre på tærne, kulturen eller identiteten når man ytrer seg. Jeg må ha misforstått ordet. Research er nødvendig.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Akkurat nå

Forén eder

Min venninne jobber som lærer på en såkalt «progressiv» privatskole i California. Jeg sier «såkalt», fordi skolen er så progressiv at når hun er syk, må hun betale vikaren sin selv. En annen venninne i USA fikk nylig sparken. E-posten med beskjeden kom rett før lunsj. Ingen oppsigelsestid, bare en kontant avslutning. Bedriften betalte henne for en halv dag – og mente tydeligvis at det holdt. En kamerat i Boston mistet jobben – og dermed helseforsikringen.

Heroi­nister og syklister

Jeg er litt bakfull på jobb i dag. I går var jeg ute på byen med ingen ringere enn Vijay Prashad. Ja, du leste riktig – selveste Vijay Prashad. Så før jeg glemmer alt han sa – og alt vi skålte for – tenkte jeg det var på sin plass å notere litt her. Prashad skriver forresten i denne avisa, i spalta Horisont. Og det er vi litt stolte av, for han er en stor skikkelse blant venstresidas intellektuelle. Blant de over tretti bøkene han har skrevet, finnes det en der han er medforfatter med Noam Chomsky.

Dødt ord

Jeg har forstått at man må kaste ordet mansplaining. Ingen forstår det. Og jeg kan jo ikke akkurat forklare det. Det ville vel være womansplaining. Både menn og kvinner forklarer ting. Fella ligger klappet og klar i ordet. Det oppstår et lite vakuum i språket nå som jeg skroter det. Jeg trenger det ikke hver gang jeg ble forklart noe av en mannlig kollega.