Bare noen dager før britene i morgen går til valgurnene, uttalte statsminister Rishi Sunak at han «absolutt ikke» hadde gitt opp seieren. Det til tross for at målingene lenge har pekt mot regjeringsskifte, etter 14 år med konservativt styre: En prognose i avisa The Guardian i går spådde at Sunaks parti kommer til å få rekordlave 20,7 prosent av stemmene, mens det sosialdemokratiske opposisjonspartiet Labour, ledet av Keir Starmer, er ventet å sikre 40,7 prosent. Det tredje største partiet Reform UK, anført av tidligere brexit-general Nigel Farage, får 15,9 prosent på målingen.
Mange velger Labour til tross for, ikke på grunn av Keir Starmer. Mannen som nå gjør seg klar til å flytte inn i statsministerboligen i Downing Street, er nemlig langt mindre populær enn partiet han representerer. NRK rapporterte i går fra Oxted, et lite sted der Starmer vokste opp i en arbeiderklassefamilie. Selv har han gjort en klassereise i form av en jussutdannelse, karriere som riksadvokat og nå toppolitiker som ventes å overta styringen av landet. En av Starmers gamle naboer sier til NRK at hun vurderer å stemme Labour, men bare for å bli kvitt den sittende regjeringen. Mannen hennes sier han meldte seg ut av Labour på grunn av Starmers høyredreining av partiet.
Britiske kommentatorer har sammenlignet Starmers tilnærming med en som går over et bonet gulv med en uerstattelig Ming-vase i hendene. For å bære seieren helt i mål, trår han varsomt. Samtidig har nærmere undersøkelser vist, slik vår spaltist Grace Blakeley skrev i gårsdagens avis, at uroen på grasrota langt ifra er ubegrunnet. Starmer har blant annet fått fjernet fra partiprogrammet at den offentlige helsetjenesten NHS ikke er til salgs. Finansieringsplanen av NHS innebærer i praksis en nedgang, mens kampsaker som å forby såkalte nulltimerskontrakter er borte etter påvirkning fra næringslivslobbyen. I det hele tatt ønsker ikke Starmer å utfordre de strenge budsjettrammene og viderefører dermed mye av den konservative innstrammingspolitikken. Starmer kan vise til sin klassebakgrunn så mye han vil, men til sjuende og sist vil velgerne gjennomskue at vasen han holder, er tom.