Anmeldelse

Ingen sensur

Multitalentet Janel Leppin lager den frieste jazz.

Foto: Shervin Lainez Foto: Shervin Lainez

Janel Leppin

Ensemble Volcanic Ash: To March Is to Love

Album

Cuneiform Records

Jazz is as wide as all outdoors, skal saksofonisten Julius Hemphill ha uttalt en gang. Det er et utsagn cellisten Janel Leppin har tatt til seg. Leppin, som også er multiinstrumentalist, vokalist og tekstilkunstner, har vært aktiv siden midten av 2000-tallet i Washington DCs musikkmiljø – et miljø som nettopp tar stolthet i å være allsidig og inklusivt, med blant andre bassisten Luke Stewart som en sentral figur. Leppin selv har studert klassisk musikk, men hennes utøvende karriere har favnet langt videre enn som så, med punk, ambientmusikk, eksperimentell pop, amerikansk folkemusikk og mye annet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Lyttepause

Jeg har et ambivalent forhold til jul. Først av alt er måneden desember krevende for en utflytta østlending bosatt på Vestlandet. Sannsynligheten for snø og sol er minimal mens sannsynligheten for striregn, gråvær og stiv kuling er stor. Måneden er også krevende for oss som på et eller annet vis legger til rette for julekonserter, julebord og juleavslutninger. Desember er tolvtimers arbeidsdager hele måneden i strekk, fylt av gjester og publikum som er glade når de kommer, men fort kan tippe over til å bli en skikkelig julegrinch før de går. Videre har jeg et mildt sagt anstrengt forhold til kjøpegalskapen og syns at gavekjøret er slitsomt. Kloden vår trenger ikke at vi handler en skokk med ting ingen egentlig trenger, spesielt ikke i den tiden vi står i, der ulikhetene i samfunnet blir større og større. Når det er sagt syns jeg juletiden også er voldsomt fin, da den gir meg anledning til å lytte til musikk.

Intervju

Føler seg motar­beidet

Det peker i riktig retning for deler av platebransjen, men prøver noen å stikke kjepper i hjulene?

Konsert

Uten driv

Dirigent Stutzmann klarte ikke å løfte Oslo-filharmoniens Tsjajkovskij.