Anmeldelse

Feiring av Brahms

Selv uten nyskaping og overraskelser kan et orkester overbevise.

BRAHMS: I glattbarbert 1870-talls­versjon. Foto: Fritz Luckhardt/Wikimedia CommonsBRAHMS: I glattbarbert 1870-talls­versjon. Foto: Fritz Luckhardt/Wikimedia Commons

Brahms

Symphonies nos 2 and 4

Bergen Philharmonic ­Orchestra. Edward Gardner (dir.)

Chandos

De fire symfoniene til Johannes Brahms (1833–1897) er standardrepertoar for alle symfoniorkestre. Mulighetene for å si noe nytt om verkene er små. Likevel gir det mening å spille inn verkene på ny, på samme måte som man i kirken leser «Juleevangeliet», selv om menigheten kan det på rams.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Modige pionerer

Bat Records tok ingen hensyn.

Kommentar

Sunos sjarm­of­fensiv

Suno er den største plattformen for generativ KI i musikk, med over 100 millioner brukere. Det har gått to siden de ble saksøkt av Universal, Sony og Warner – de tre store plateselskapene – for å ha trent sin KI-modell på opphavsrettslig beskyttet musikk, stort sett rippet fra Youtube. I fjor høst brøt Warner ut og gjorde en lisensavtale, mens Universal og Sony så sent som forrige uke utvidet sine søksmål. Et annet mye omtalt søksmål er seieren som tyske Gema (tilsvarer Tono i Norge) vant i sommer, i en dom som fastslår at Suno har krenket opphavsretten gjennom ulisensiert bruk av musikk. Saken omhandlet en eldre modell (versjon 3) av Suno, som greide å generere nesten likelydende kopier av originallåter. Men hva skjer? Den 12. august kom nyheten om at verdens fjerde største musikkselskap BMG har inngått en global lisensavtale med Suno. Suno innfører (høyst nødvendige) begrensninger på hvor mange sanger brukerne kan laste opp på strømmetjenester, og de har i sine blogginnlegg begynt å poengtere at de vil samarbeide med bransjen og rettighetshavere.

Album

Grieg på ny igjen

Det folkemusikalske ved Edvard Grieg videreutvikles enda mer.