Essay

Hvordan være nysgjerrig

Har strømmetjenestene gitt oss ubetinget musikalsk valgfrihet – eller er vi bare fanget i vår egen komfortsone?

Ketil Kinden Endresen (komponist, lydkunstner og filmprodusent)
PRIMA PLATEBUTIKK: Piccadilly i Manchester, som har eksistert siden 1978 og er et sånt sted som kan lede oss lyttere i nye, overraskende retninger. Foto: Visionhaus/Corbis via Getty ImagesPRIMA PLATEBUTIKK: Piccadilly i Manchester, som har eksistert siden 1978 og er et sånt sted som kan lede oss lyttere i nye, overraskende retninger. Foto: Visionhaus/Corbis via Getty Images

Under min studietid i Bergen på midten av 2000-tallet hadde jeg en deltidsjobb i en plateforretning med to separate etasjer. Man kom inn til butikken på bakkenivå og måtte umiddelbart velge om man ville gå opp trappen til en metall/heavy-avdeling eller ned til underetasjen i en avdeling full av jazz- og klassisk musikk. Jeg så aldri noen som sto og lurte på hvor de hørte hjemme, og lyden av bjellen over ytterdøra ble raskt fulgt av taktfaste skritt i den ene eller andre retningen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Kommentar

Røtter og føtter

I forrige uke spurte NRK om jeg kunne stille opp i en sak om det norske musikkåret 2026, for å si noe om hvilke sjangere og artister jeg trodde kom til å gå bra i dette ferske året. Å spå framtida er alltid umulig, og å spå framtida for en så fragmentert, forvirret og virvelvindkjapp bransje som musikkbransjen er ekstra umulig. Men jeg sa ja, bablet litt om 2025s to store gjennombrudd, Ari Bajgora og Tobias Sten, om kommers-potensialet i den nye folkemusikkbølgen, og om Sassy 009 – som tilhører det sjiktet av norske artister som er såpass edgy at de blir større i utlandet enn her (tenk Smerz og Okay Kaya). Men mens jeg sto der, hyperbevisst på kameralinsen, glemte jeg å nevne det viktigste. Og det var at lyden av 2026 – som lyden av 2025, 2024 og 2023 – ikke var så mye lyden av en spesifikk sjanger, men heller lyden av noe breiere: nemlig det lokale. Eller tradisjonen, om du vil. Dette er ikke nytt, men tendensen synes bare å styrke seg. Verdens mest strømmede artist i fjor var, nok en gang, puertorikaneren Bad Bunny.

Intervju

Gluecifer gjør comeback: – Naturlig at det blir dårlig stemning og bitterhet

Album

Mellom linjene

Enten det handler om eksistensiell kulde eller sorgløs spenst, er det noe eget å tolke Sjostakovitsj.