Bibelselskapet har delt denne artikkelen med deg.

Bibelselskapet har delt denne artikkelen

Bli abonnent
Kommentar

Siste skrik – eller siste sukk

At ungdommen ikke får nok av Kafka, er antagelig for godt til å være sant.

Sommeren nærmer seg, det koker både her og der, ikke minst i kulturredaksjonene. «Nordmenn mener lesing er ‘hot’», leser jeg i en Aftenposten-sak publisert forrige lørdag, og gode nyheter om lesing er blitt såpass sjeldne at jeg fester oppmerksomheten. Nordmenn synes visstnok lesende mennesker er attraktive, at de framstår som avslappede og interessante. Kan det stemme? Er nerdenes vår kommet, har litteraturens smale sti endelig åpnet seg som snarvei til kjønnslivets forjettelser? Jeg må imidlertid spørre meg selv: Er dette alvorlig nok til å skrive en kommentar om i Bokmagasinet?

Vel, man måste jämföra, som det heter, og omtrent samtidig leser jeg, også dette i Aftenposten, at et «nytt skjønnhetsideal trer frem – Alle er kåte på gnagere». Ja vel? Dette er visst også en trend: at menn med spisst ansikt og bustete hår blir regnet som attraktive. Å ligne ei rotte er sexy!

Saken har gått verden rundt: The New York Times, Vogue, The Guardian. I Dagsrevyen på mandag viet de rottefjesene et like langt innslag som kveldens rapport fra Gaza. Man sparte ikke på de journalistiske ressursene: Skuespiller Sjur Vatne Brean ble intervjuet i kraft av å matche idealet, tre på gata fikk si sin mening, og innslaget ble kronet av ankerkvinne Åsa Vartdal som satte seg ned i studio og intervjuet NRKs egen kulturkommentator Inger Merete Hobbelstad om hva trenden sprang ut fra. (Hobbelstad hadde utrolig nok et svar, og det synes jeg faktisk er imponerende, helt på ordentlig.)

Så ja, at lesing er det nye høy og mørk, eller i det minste på høyde med gnagertryne, kan da saktens påspanderes noen betraktninger. Det er riktignok nærliggende å innvende at jeg her heller har utgangspunktet for en dystopisk kulturkommentar om at selv prestisjefylte, antatt redaktørstyrte medier nå tangerer innholdet i sosiale medier-strømmen til en fjortenåring, men nei, nå skal jeg forsøke å se dette som et lite lyspunkt i kulturelt mørke tider. For jeg vil så gjerne tro det: Lesing er heite saker! Denne tidkrevende, tenksomme aktiviteten har fått høy status i oppmerksomhetsøkonomiens tidsalder!

«Er Kafka allerede avløst av rottefjes?»

Det minner meg om at en kollega nylig overhørte en tenåringsgutt på t-banen fortelle en jente om «Forvandlingen» av Kafka, som han for tida leste. Selvsamme dag så jeg en litt eldre gutt som leste Kafkas «Slottet», også det på t-banen. Jeg tenker på min egen studietid, hvordan vi kunne flire av alvorlige unge menn som kunne se ut til å nærmest posere med modernistiske klassikere. I dag da det meldes at ungdom, særlig gutter, knapt leser lenger – og dermed også går glipp av den kunnskapsmessige, sosiale, emosjonelle og eksistensielle modningen som litteraturen i beste fall kan bevirke – kunne intet glede meg mer enn at de begynte å pynte seg med krevende bøker, om det så egentlig er for å imponere jentene.

Optimismen går dessverre raskt over i skepsis. To Kafka-entusiaster på samme dag? Hverken Dostojevskij, Hesse eller Céline – de pleide da å appellere til unge menn? Tja, antagelig fordi akkurat Kafka tilfeldigvis trender på Tiktok, som man kan lese i både Morgenbladet og Bokmagasinet. Og i The Economist, Frankfurter Allgemeine og The Spectator, finner jeg raskt ut. Tiktok setter kursen, voksenmediene halser etter.

Mismotet får igjen overtaket: Tyder ikke alt dette mest på at lesingen er redusert til et vanlig, algoritmisk moteblaff, på linje med midtskill og høyt bukseliv? Ja, kanskje er Kafka allerede avløst av rottefjes og bustesveis?

Folkens, her kommer tidenes sureste sommerhilsen (men den er godt ment): Jeg ønsker dere alle en rekke regntunge ferieuker. Vi trenger ikke hete, vi trenger time på time med konsentrert lesetid. Og så, etter sommeren møtes vi igjen for å få skjermene ut av skolen, bekjempe tek-gigantenes jerngrep over medie­strømmen og gjeninnsette lesingen i sentrum av kulturen, OK?

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Kommentar

Å nytte tida godt er alt som gjeld. Det forstod Bjørn Nilsen (1934–2026).

Det ble ingen større klarhet etter helgas franske lokalvalg.

Litteratur som middel mot infor­ma­sjons-overfloden.