Blant norske poeter stiller Aina Villanger i særklasse når det gjelder oppfinnsomhet og variasjon. Hun debuterte med «langsang, et flytans habitat» (2012), en diktsamling ført i grenlandsdialekt fra nedre Telemark. Deretter fulgte flere bøker på høyt nivå. Villangers teknikker, enten det er bruk av dialekt, historisk materiale eller familiehistorier, er ikke radbrekkende nye, men hun viser poetiske ferdigheter på aller øverste nivå, med avanserte ordkonstruksjoner og innfall få gjør henne etter.
Aina Villangers dikt beveger seg elegant gjennom mytologi og historie.