Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Har Henrik Pontoppidan noe å lære oss, når vi nå står overfor tidenes største endring av Danmarks areal?

Et land i endring

Nordisk rådPeter Nielsen (Litteraturredaktør i Information)15. juni

Jordbruksnasjon: Maleren Laurits Andersen Ring var inspirert av blant annet Henrik Pontoppidan. Her «I høst» fra 1885. Foto: Statens museum for kunst/Wikimedia Commons

Sammenliknet med Norge er Danmark et lite land, faktisk mer enn ti ganger så lite. Vi er en liten, ubetydelig tilføyelse på det europeiske kontinentet. I tillegg har vi verken fjell eller andre ting som stikker seg ut. Alt er flatt og ensformig. En overflyvning med Google Earth viser et areal som mest minner om et maleri av Paul Klee, et geometrisk mønster av små rektangler i grønt, brunt og gult som ploger, såmaskiner og skurtreskere har trukket synlige linjer gjennom; innimellom avbrutt av små, mørkegrønne skogsområder og byer og sjøer hist og pist. Det er stort sett dét.

Aina Villangers dikt beveger seg elegant gjennom mytologi og historie.

Kreativ villskap

AnmeldelseTom Egil Hverven15. juni

Sikter høyt: Aina Villanger har et ambisjonsnivå over det jevne, mener Bokmagasinets anmelder. Foto: Siv Dolmen

Blant norske poeter stiller Aina Villanger i særklasse når det gjelder oppfinnsomhet og variasjon. Hun debuterte med «langsang, et flytans habitat» (2012), en diktsamling ført i grenlandsdialekt fra nedre Telemark. Deretter fulgte flere bøker på høyt nivå. Villangers teknikker, enten det er bruk av dialekt, historisk materiale eller familiehistorier, er ikke radbrekkende nye, men hun viser poetiske ferdigheter på aller øverste nivå, med avanserte ordkonstruksjoner og innfall få gjør henne etter.

Nicolai Houms roman om skrivekurs for voksne er svært underholdende.

Lesefest om skrivekurs

AnmeldelseMorten Langeland15. juni

Flere talenter: Nicolai Houm skriver bøker og holder skrivekurs – og surfer, som her på bildet fra 2020. Foto: Kristian Bålsrød

Den snakker til meg», bruker min gamle far å si i møte med treffende kunstverk, og jeg sier det samme om Nicolai Houm sin roman «Hver torsdag klokken nitten». Boken handler om et skrivekurs for voksne i Drammen, og siden jeg har brukt ni år av livet som student og lærer på slike kurs, er jeg særdeles godt egnet til å vurdere sannhetsgehalten og troverdigheten i boka – den står til laud. Med tidvis stor humor mestrer Houm å skildre både menneskers behov for å uttrykke seg i skrift, de sosiale dynamikkene som oppstår i en klasse, og attpåtil komme med noen gode tips og triks til de av oss som iblant famler med å fortelle historier.