Etter at Solberg-regjeringen satte flere Nav-tiltak ut på anbud, har kommersielle endt med en stor del av potten.
Freddy André Øvstegård, arbeids- og sosialpolitisk talsperson for regjeringspartner SV, mener utviklingen bør få varsellampene til å blinke på kontoret til statsråd Tonje Brenna (Ap).
– Her ser vi resultatet av 10 år gammel Frp-politikk der kommersielle aktører har skummet fløten av allerede pressa Nav-budsjetter. Det gir ikke mangfold, men kommersiell ensretting, sier han.
Klassekampen skrev onsdag at 31 prosent av det Nav betalte for de anbudsutsatte tiltakene, gikk til tre kommersielle aktører i 2023. Samtidig er det stadig færre som får kontrakter. Ifølge Øvstegård, som leder Stortingets arbeids- og sosialkomité, bør anbudssystemet rulles tilbake.
Mímir Kristjánsson (R) er bekymra for at ideelle blir skviset ut.
– Det truer mangfoldet og gjør at ildsjeler som har jobbet med dette med andre motiver enn å tjene store penger, blir skviset ut av feltet, sier han.
Favoriserer de store
Ifølge Øvstegård favoriserer anbudssystemet de store kommersielle på bekostning av de små.
– Vi ser at det er en fordel å ha en stor merkantil avdeling i et konsern som er gode på å skrive anbud, sier han.
– Kan det ikke hende at de kommersielle bare har bedre tiltak?
– Nei, vi ser at kvaliteten i tiltakene har et stort forbedringspotensial. Det finnes mange bra tiltak, også hos private tiltaksleverandører, men anbudssystemet fører til uforutsigbarhet.
Det ville vært en bedre løsning å inngå langsiktige samarbeid med ideelle aktører og opprette tiltak i Navs egen regi, mener Øvstegård.
– Hele folket i arbeid
Bjørnar Skjæran, arbeidspolitisk talsperson i Ap, mener det er utfordringer i anbudssystemet i dag. Han sier mange av partiets svar vil komme i arbeidsmarkedsmeldingen, som skal behandles i arbeids- og sosialkomiteen over sommeren.
– Kan du gi noen indikasjon på retningen?
– Det skjønner du jo. Vi kommer i hvert fall ikke til å sette mer ut på anbud, sier han.
Samtidig understreker han at de ikke har noe religiøst forhold til den ene eller andre løsningen. De vil gå gjennom hva som skal leveres av såkalt forhåndsgodkjente bedrifter, av Nav selv og hva som skal anskaffes gjennom anbud.
«Kvalitet er mye vanskeligere å måle.»
— Mímir Kristjánsson (R)
– Tiltakene skal fungere best mulig. Målet er jo å få hele folket i arbeid, sier han.
De vil også gå gjennom selve anbudsprosessen.
– Vi må ha det som gir best resultater, ikke det som ser best ut i anbudsdokumentene.
Mener pris avgjør
Mímir Kristjánsson er bekymra for at prisen blir førende når konkurransene skal avgjøres.
I Navs konkurranser skal kvalitet telle 80 prosent.
Det er innholdet som blir beskrevet i tilbudet fra leverandørene som teller, ikke hva de tidligere har oppnådd.
– Når Nav sier at 80 prosent er kvalitet, er ikke det ivaretatt da?
– Ja, men kvalitet er mye vanskeligere å måle enn pris. For det første er det bare 80 prosent, og for det andre er det veldig vanskelig å forstå hvordan Nav skal måle seg fram til det, sier Kristjánsson.
Han sier erfaringene fra andre deler av offentlig sektor er at pris til syvende og sist er det som blir utslagsgivende.
