– Samiske rettigheter er under statens jernhæl, sa Beaska Niillas, gruppeleder i Norske Samers Riksforbund (NSR) i Sametinget onsdag.
Sammen med Senterpartiet, Samefolkets parti og Flyttsamelista fikk NSR flertallet med seg for å om nødvendig saksøke staten for å kreve «Kraftpakke Finnmark» ugyldig.
– Dette dreier seg om statlige lovbrudd, og ikke politikk, sa Niillas under debatten.
Regjeringens kraftpakke innebærer en elektrifisering av gasskraftverket på Melkøya fra land. Det vil føre til massiv vindkraftutbygging og berøre samisk reindrift.
Ifølge Niillas har staten ikke konsultert Sametinget om elektrifiseringen, og om konsekvensene av dette. Flertallet mener at alle politiske grep er tatt, men at staten ikke lytter.
Statssekretær i energidepartementet Elisabeth Sæther (Ap) tar vedtaket til etterretning, men kjenner seg ikke igjen i NSRs beskrivelser av Melkøya-vedtakene og kraft- og industriløftet for Finnmark.
«Regjeringen eller departementene har ikke brutt konsultasjonsplikta i forbindelse med elektrifisering av Melkøya eller Kraft- og industriløft for Finnmark.» skriver hun i en e-post til Klassekampen.
Hun legger til at Sametinget ble konsultert i den delen av Melkøya-saken som berører samiske interesser direkte.
Konflikten tilspisses
– Dette er større enn Fosen.
Det sier jussprofessor ved Universitetet i Oslo Ola Mestad. Han er tilknyttet avdeling for energi- og ressursrett.
– Da var det snakk om et marginalt reindriftsområde. Nå er det snakk om kjerneområdet for reindrift. Dermed kommer konflikten mer på spissen, sier Mestad til Klassekampen.
Fosen-saken skapte en stor konflikt mellom staten og samiske rettigheter. Mestad mener denne vil tilspisses med «Kraftpakke Finnmark».
– I Fosen-dommen sier Høyesterett at det i den saken ikke var direkte motstrid mellom de to interessene: Det grønne skiftet på den ene siden, og samiske rettigheter på den andre. I dette tilfelle kan det vise seg å være direkte motstrid mellom disse to hensynene, sier Mestad.
Nordkalottfolket uenige
Mindretallet i Sametinget Nordkalottfolket, Ap og Frp mener det ikke er dokumentert noen lovbrudd, og en rettsprosess vil ødelegge omdømmet til det samiske demokratiet.
Nordkalottfolkets Vibeke Larsen sa at Sametingets «regjering» Sametingsrådet ikke hadde utredet saken grundig nok, noe de er pålagt å gjøre. Hun mente det ikke forelå noe lovbrudd fra statens side og heller ikke et rettslig grunnlag for et søksmål.
– Debatt og uenighet er kjernen i demokratiet. Dette må holdes høyt i Sametinget, sa hun og presiserte at en rettsliggjøring av politisk debatt ikke er ønskelig.
FrPs Arthur Tørrfoss sa at elektrifisering er en svært dårlig idé, men Frp støtter ikke en rettssak mot staten.
«En rettssak mot staten vil ødelegge omdømmet til det samiske demokratiet»
— Ronny Wilhelmsen, Ap
Aps Ronny Wilhelmsen mente en rettssak ikke er løsningen ved politisk uenighet.
– En rettssak mot staten vil ødelegge omdømmet til det samiske demokratiet. Her vil NSR overkjøre rettighetshaverne, reindrifta, sa Wilhelmsen og presiserte at Ap ikke finner seg i at Sametingets flertall gir opp politikken.
– Kan gå til sak
Jussprofessor Ola Mestad sier at vedtaket er spesielt.
– Ideen med Sametinget er at det skal være et særskilt organ som er integrert i forvaltnings- og lovgivningssystemet. Dersom de går til rettssak, bryter de ut av det. Det gjør dette vedtaket spesielt.
– Har de adgang til å gå til søksmål mot staten?
– Det mener jeg.
– Jeg vil tro at det følger av sameparagrafen i Grunnloven (paragraf 108) som pålegger staten å legge forholdene til rette for samisk språk, kultur og samfunnsliv. At tvisteloven må tolkes slik at den gir adgang. Høyesterett var i fjor liberale med at kommuner kan gå til sak mot staten, og sametinget bør stå sterkere enn det, sier han.
Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) viste til at statsministeren har sagt at elektrifiseringen er vedtatt ut fra nasjonale interesser, og ba Sametinget om å vurdere alle alternativer for å stanse elektrifiseringen.
– Melkøya, elektrifiseringen, kraftledningene og planene om mange nye vindkraftverk er en av de største inngrepssakene i Sapmi noensinne, sa Muotka.
