Dagboka

Hunter

Sonen til den amerikanske presidenten heiter Hunter Biden, og i 2018 kjøpte han ein pistol. Dei siste dagane har pistolkjøpet prega den politiske nyheitsdekninga i USA, for Hunter Biden er no dømt for å ha brote lova då han gjorde kjøpet. På pistolbutikken svarte han nemleg på eit spørjeskjema at han ikkje var avhengig av narkotiske stoff, men det var han så til dei grader. I ein fireårsperiode tok han ut tilsvarande 18 millionar kroner i minibankar, og mykje av det gjekk nok med til å kjøpe ulike formar for kokain. I dagane etter kjøpet syner forklaringane til fleire ulike vitne at han røykte crack kvart tjuande minutt dagen lang. Då er det nok vanskeleg å argumentere for at du ikkje er avhengig, og no er han altså dømt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Lotteri

Er du trukket ut i skattelotteriet? Du skal ha en solid dose nyhetsvegring dersom du ikke har fått med deg overskrifter med spørsmål à la dette eller ulike varianter av «Mats (22) ble trukket ut i skattelotteriet». Skattekortene har kommet, og på 100.000 av dem står følgende beskjed: «Du er trukket ut og har rett på arbeidsfradrag.» Regjeringen, med finansministerStoltenberg i spissen, skal bruke en halv milliard årlig i fem år på et storstilt skatteeksperiment. De utvalgte mellom 20 og 35 år får et såkalt arbeidsfradrag, altså lavere skatt på arbeid, dersom de tjener mellom 210.000 og 657.000 kroner i året. Hensikten er å undersøke om det fører til at flere vil jobbe mer. Spørsmålet er hvilken verdi resultatene av dette eksperimentet vil ha, når situasjonen forsøkspersonene får arbeidsfradraget i skiller seg såpass fra hvordan det ville vært dersom fradraget hadde blitt innført for alle, uten tidsavgrensing. Å få beskjed om at du er en av få heldige utvalgte, med så mye informasjon i alle kanaler om hvordan det kan lønne seg for deg å jobbe mer de neste årene, kan ikke sammenliknes med en generell skatteendring som vil gjelde for alle. Det er lett å forstå kritikerne, blant dem LO, som mener de 2,5 milliardene kunne blitt brukt på bedre vis.

Høgt

I går bestemte byrådet i Oslo at hovudstaden skal få eit nytt hus som blir det høgste i byen. Oslo Plaza er 109 meter høgt, medan KLP no byggjer eit bygg rett ved sidan av som er endå høgare. Dei to høghusa Plaza og Postgirobygget er allereie synlege frå nesten overalt i heile Oslo, og det nye bygget vil forandre uttrykket til byen endå meir. Eg har budd fleire stader i USA der det er mange slike hus, og endå høgare også. Eg har alltid sett på det som ein mangel på sivilisasjon. Det er ikkje rart at ein utbyggjar ynskjer å byggje eit høgt hus på tomta si, for det er jo ein god måte å få mest mogleg ut av tomta på. For samfunnet som skal leve og bu rundt desse husa, er høghus likevel veldig dumt.

Matkultur

Jeg tror jeg har en løsning på et stort folkehelseproblem vi har her til lands. Denne høsten har debatten om ultraprosessert mat rullet opp igjen. Jeg tror ikke problemet egentlig er at folk ikke vet hva slags mat som er sunn, men at folk ikke har tid til å lage mat fra bunnen av sju dager i uka. Jeg tror løsningen kan være å spise mer sammen, også i hverdagene. Jeg håper ikke dette forslaget tolkes som noe form for snikislamisering, men her tror jeg vi faktisk kan lære noe av kulturen jeg er fra, nemlig den kurdiske matkulturen. Da jeg var der i noen måneder vinteren 2018, fikk jeg erfare hvordan hverdagsmiddagen ikke bare inkluderte kjernefamilien, men også storfamilien. Jeg forstår at det kanskje er noen utfordringer med å gjøre som familiene i Kurdistan. For det første er arbeidsledigheten høyere der, barna bor hjemme til de gifter seg, og matlagingen tar gjerne hele dagen.