Kronikk

Vekstens forbannelse

Hvorfor skal Norge ha et «kraftløft» når vi allerede topper alle statistikker?

NORGE I TOPPEN: Endringer i ­samlet energiforbruk 1990–2022 viser betydelig vekst i Norge og ­nedgang i både Sverige og EU. Kilde: Egne beregninger basert på Enerdata. Foto: Hanne Marie Lenth SolbøNORGE I TOPPEN: Endringer i ­samlet energiforbruk 1990–2022 viser betydelig vekst i Norge og ­nedgang i både Sverige og EU. Kilde: Egne beregninger basert på Enerdata. Foto: Hanne Marie Lenth Solbø

I Klassekampen har det de par siste ukene vært en debatt om kraftbehovet i Norge. Bjørgulv Braanen skriver at venstresida må bygge landet og ikke bare si nei til utbygging av vindkraft og ny energi. Sofie Marhaug fra Rødt og Svein Lund gir gode svar. Jeg er også sterkt uenig med Braanen. Hans ønske om fortsatt sterk vekst i energibruken og evigvarende økonomisk vekst vil bety at Norge verken oppnår sine klimamål etter Parisavtalen eller naturmålene fra Montrealavtalen. De omfattende planene som foreligger for energiutbygging i form av vindkraft, solcelleanlegg og nye ledningsnett er naturødeleggende og i beskjeden grad innrettet mot reduksjon av klimagassutslippene. Alle planene om batterifabrikker, data- og kryptoanlegg er også naturødeleggende. Det kraftslukende planlagte Google prosjektet i Skienområdet er det mest groteske eksempelet på denne type utbygging.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Norge må førebu seg på eit amerikansk åtak på det liberale demo­kra­tiet.

En gang i tiden var det synd på verdens sprintere, for de kunne bare skinne hvert fjerde år. I vår tid er det synd i långs­kri­d­arna.

I sitt forslag til en nasjonal veileder om kjønns­mang­fold, framstår Bufdir ikke som en seriøs fag­­instans, men som et direktorat som har valgt side.