Kronikk

Kunstig intelligens – en norsk strategi

Bruk av kunstig intelligens kan gjøre livene våre mye bedre eller mye verre. Forskjellen er politikk.

FRA BETZY TIL OLIVIA: 30 tonn tunge Betzy på NTNU i Trondheim var vår største superdatamaskin. Nå har Olivia overtatt, med en betydelig økning i datakraft. FOTO: Gorm Kallestad, NTBFRA BETZY TIL OLIVIA: 30 tonn tunge Betzy på NTNU i Trondheim var vår største superdatamaskin. Nå har Olivia overtatt, med en betydelig økning i datakraft. FOTO: Gorm Kallestad, NTB

Kunstig intelligens beveger seg raskt inn i våre daglige liv. KI kan forutsi helserisiko, modererer hva vi ser på nett, og brukes allerede i krigføring. Men retningen KI tar, bestemmes heldigvis ikke bare av de som utvikler teknologien. Retningen påvirkes også av politiske beslutninger. Arbeiderpartiregjeringen mener vi må stille tydelige krav til de store teknologigigantene og innfører nå EUs KI-forordning i norsk lov.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Påstanden om at Norge bryter Svalbard­traktaten kan faktisk feire 75-års­ju­bi­leum i år.

Hvis maskinene skal skape en stadig større del av framtidens rikdom – hvem skal eie dem?

Vil enklere regler gi flere boliger, slik kommu­nal­mi­nis­teren håper?