Musikk er sannsynligvis langt viktigere enn vi skjønner. I hvert hjerte spiller en liten sang, og noen ganger får vi den bekreftet da vi plutselig hører den utenfor oss selv. Da føler man seg ikke så alene, og det fører noen ganger – på godt og vondt – til en djevelsk boost og følelse av å være usårbar og veldig sterk. Jeg har hatt grunn til å tenke en del på disse tingene, siden jeg er så lett å trigge med musikk, og det ser ut til at jeg kommer tilbake til spørsmålet regelmessig. Som nå. Da Hanne Kolstø i 2011 lanserte sin første plate under eget navn, skrev jeg at hun er bedre enn Beatles, og jeg mener det fortsatt; sangene hennes er de beste.
I sin første roman treffer musiker Hanne Kolstø der hvor det gjør mest vondt.
Kaos er uansett nabo med gud
